Helseindustrien kan skape 10 000 arbeidsplasser

Det må legges til rette for at produksjon kan skje i Norge, skriver Leif Rune Skymoen i Curida og NHO-sjef Kristin Skogen Lund.

Illustrasjonsfoto: iStock

Forsker ser i mikroskop

Publisert 22.06.16

Offentlig sektor og næringslivet, Helse og velferd

Av Leif Rune Skymoen, daglig leder i Curida, og Kristin Skogen Lund, adm. direktør i NHO

I løpet av kort tid er 35 000 arbeidsplasser blitt borte i oljeindustrien. Ingen enkeltindustri kan fylle det hullet. Men helseindustrien kan skape rundt 10.000 nye jobber hvis vi klarer å gjøre den fremragende forskningen om til næringsliv. Da må det legges til rette for at produksjon kan skje i Norge.

Helseindustrien genererer allerede betydelige verdier - både økonomisk og helsemessig. I 2015 omsatte norsk helseindustri for 50 milliarder kroner, og det var en vekst fra året før på 11 prosent.

Omsetningen i norsk helseindustri vokser jevnt. Klikke for større versjon. Kilde Menon. Illustrasjon: Bjørnar Eidsmo/ NHO.

#205

Forskningstungt

Denne industrien er den mest forskningsintensive av alle bransjer. Totalt blir det forsket og utviklet for nesten ni milliarder kroner relatert til helse i Norge hvert år. I følge en fersk Menon-rapport om helsenæringen i Norge investerer industrien 2,5 milliarder kroner i å utvikle nye produkter og tjenester.

Helsenæringen er preget av en høy andel gründerbedrifter. Det betyr at det er et betydelig behov for risikovillig kapital. Her kan både det offentlige og private bidra.

Det må finnes forutsigbare løp fra idé og forskning via gründerbedriftene og ut i produksjon. Det forutsetter at vi har sterke produksjonsmiljøer i Norge. Bare da kan vi få tett kontakt mellom forskningsmiljøene og produksjonen og sikre at størst mulig del av verdiskapingen forblir i Norge. Da sikrer vi at kompetansen og arbeidsplassene blir i Norge.

Rapport: Enormt potensial i norsk helsenæring

Få kronene hjem

I dag må mange norske selskaper som utvikler fremtidens medisiner ty til utenlandske miljøer når de skal produsere til sine studier og senere i kommersiell skala. Dette er selskaper som har sine røtter i offentlig finansiert forskning, og som har spilt på lag med det norske virkemiddelapparatet hele veien. Når produksjonen ender opp utenfor Norge, så betyr det i praksis at norske skattekroner er med og finansierer infrastruktur og kompetanse i land som Sveits og Tyskland. Vi må få disse kronene hjem, og samtidig må vi gjøre oss attraktive for utenlandske investeringer.

Om produksjonen starter i det små ute, blir den med stor sannsynlighet også værende ute

Om produksjonen starter i det små ute, blir den med stor sannsynlighet også værende ute. Det er derfor det er så viktig å ha en infrastruktur som legger til rette for utvikling og produksjon i Norge.

Det internasjonale perspektivet er sentralt. Helseindustri er en eksportdrevet næring, og den er internasjonal fra dag én. Kontaktflaten er internasjonal. Det gjelder hele verdikjeden. Ikke noe legemiddel utvikles bare for Norge. Som eksempel kan nevnes at Curida eksporterer 95 prosent av produksjonen, og helseindustrien i Norge eksporterer allerede for 20 milliarder i året.

Realistiske anslag

Tall fra LIF, Lægemiddelindustriforeningen i Danmark, forteller at legemiddelindustrien i Danmark direkte sysselsetter 26.000 og indirekte 90.000 personer. Det bekrefter realismen i anslaget på 10.000 nye arbeidsplasser i norsk helseindustri.

Helseindustrien er en del av løsningen for norsk økonomi. Det er allerede anerkjent fra høyt politisk hold at helseindustrien er et satsningsområde. Politikerne ser at den gir arbeidsplasser og skatteinntekter - og bedre helse.

Det forutsetter at vi systematisk bygger næringen og etablerer et økosystem for helseindustri.

For Norges del gjelder at vi må se helseindustrien som en del av fremtiden for norsk industri.

Industrimeldingen

Med høyt utdanningsnivå og dyktige medarbeidere har Norge gode forutsetninger for å gjøre det like bra i helseindustrien som vi har gjort i andre industrier tidligere.

Vi har en klar forventing om at Industrimeldingen, som kommer neste år, tar dette inn over seg og er tydelig på hvordan vi kan satse på denne næringen samtidig som vi ikke skal slippe de eksisterende næringene.

Det betyr at hovedprinsippene i HelseOmsorg21 må gjennomføres, og vi må passe på at det blir arbeidsplasser av det. Det bør være fullt mulig i et land som har både et forretningsklima og politiske og økonomiske forhold som ligger godt til rette for satsning på og utvikling av helseindustri.

(Artikkelen stod først på trykk i Finansavisen 22. juni 2016.)