Regionmeldingen: – Uklokt å tro at man er seg selv nok

– Jeg håper våre regionale politikere i nord er sitt ansvar bevisst og ikke låser seg til dagens fylkesgrenser, skriver Målfrid Baik, NHOs regiondirektør i Finnmark i et innlegg i Nordlys.

– Det er viktig å ta utgangspunkt i Nord-Norges styrke og muligheter. Vi blir en særdeles ressursrik region, og den nye regionen må bli bedre istand til å realisere verdipotensialet enn dagens fylkeskommuner har klart, skriver Målfrid Baik, NHOs regiondirektør i Finnmark.

Publisert 08.04.16

Offentlig sektor og næringslivet

Tirsdag den 5. april slapp Regjeringen stortingsmeldingen “Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver”. Det er stortingsflertall for en regionreform, og fylkeskommunen blir derfor historie. Regionenes nye rolle, struktur og oppgaver er derimot ikke endelig avklart. I følge kommunalminister Jan Tore Sanner er det regionens tyngde som vil være avgjørende for hvilke oppgaver de skal ha. Fylkeskommunene blir nå utfordret på samme måte som kommunene i kommunereformen. De må selv finne løsninger.

Regionreformen er realistisk, gitt at Stortinget ønsker et folkevalgt regionnivå, mener NHO.

Fremtidens regioner formes nå

Det er nå fylkespolitikerne kan og bør ta initiativ til å forme fremtidens regioner. Flere ser dette. Vestfold, Buskerud og Telemark er i dialog. Det samme gjelder Akershus og Østfold. Agderfylkene har tatt opp tråden igjen, tross folkeavstemning for noen år siden som gikk imot en sammenslåing. Lengst har Trøndelagsfylkene kommet. Allerede den 27. og 28. april skal Sør- og Nord- Trøndelag fylkeskommuner vedta to påfølgende og likelydende vedtak om sammenslåing. De har kjørt en forbilledlig prosess med fokus på innhold og oppgaver for den nye regionen.

Kommunereformen er viktig

NHO har fått klar beskjed fra medlemsbedriftene om at kommunereformen er viktig. Målet er å få en kommunestruktur som bidrar til gode og forutsigbare rammebetingelser for bedriftsutvikling og vekst. I kronikken NHO og kommunereformen viser kollega Christian Chramer hvorfor færre og større kommuner er viktig for næringslivet. Dette av hensyn til bl.a. effektivitet, klima og miljø, robusthet, større fagmiljø og fremvekst av bo- og arbeidsmarkedsregioner. Det er de samme hensyn regionene må ivareta. Tidligere het det at fylkeskommunene skulle være ledende regionalutviklere. Dette bør også være en ambisjon for fremtidens regioner. Og det er nødvendig at man strekker seg enda lenger enn hva dagens fylkeskommuner kan vise til av resultater.  

Uklokt å tro at man er seg selv nok

Jeg håper våre regionale politikere i nord er sitt ansvar bevisst og ikke låser seg til dagens fylkesgrenser. Ikke bare vil det være urealistisk og en taktisk bommert å velge alenegang, men det vil være direkte uklokt å tro at man er seg selv nok. En fersk undersøkelse i Kommunal rapport avslører kommune-Norges tilstand. De nordnorske kommunene har store utfordringer. Våre kommuner finner vi stort sett langt nede på lista. Ikke en gang våre største bykommuner glitrer. Tromsø er på 166. plass, Bodø på 201. plass og Alta helt nede på 398. plass. Og det er Finnmarkskommunene som skiller seg spesielt negativt ut. Da har vi ikke råd til fylkespolitikere som hevder at Finnmark er så spesiell at vi må stå alene. Det vil være hemmende for fremtidig verdiskaping og vekst i Nord-Norge hvis ikke våre politikere evner å samle seg om en felles region.

Forutsigbare rammebetingelser

NHO mener at oppgavefordelingen mellom stat og region bør håndteres på det mest egnede nivået, ut fra effektivitets- og kompetansehensyn. Vi står foran viktige klimatilpasninger, utfordringer med å samordne areal- og transportplanleggingen, omstilling i næringslivet og utvikling av den kompetansen som samfunnet trenger.

For næringslivet er det avgjørende at det skapes forutsigbare rammebetingelser. Vi ønsker en offentlig sektor som er en kompetent medspiller, slik at næringslivet påføres færrest mulig tids- og kostnadsbyrder. NHO sitt håp er at en slik reform også må gi en mer effektiv offentlig forvaltning.

Det er bortkastet energi å kjempe for at dagens fylker blir egne regioner.

Trenger kompetanse og infrastruktur

I regionmeldingen blir betydningen av helhet og sammenheng understreket. Behovet for at regionen skal bidra til å koordinere og sikre en bedre helhet er presserende, spesielt etter hvert som den sektordelte forvaltningen har vokst i omfang. Fra et effektiviseringshensyn utfordrer jeg våre regionale folkevalgte å være litt modige i å finne gode løsninger og oppgaver for regionen vår. Eksempelvis er satsing innen utdanning og samferdsel viktige for næringslivet. Regionen vår trenger kompetent arbeidskraft, og god infrastruktur er spesielt viktig for oss i nord med lange avstander til markedet. Vil det da kanskje være mest hensiktsmessig å se nærmere på oppgaveoverføring fra stat til region? Det samme spørsmålet bør politikerne stille innenfor de fleste sektorene.

Ta utgangspunkt i mulighetene

I tillegg vil det være viktig å ta utgangspunkt i regionens styrke og muligheter. Vi blir en særdeles ressursrik region, og den nye regionen må bli bedre istand til å realisere verdipotensialet enn dagens fylkeskommuner har klart. Et annet meget viktig særtrekk for vår fremtidige region er at den blir nasjonens eneste grenseregion til Russland. Regionens internasjonale og geopolitiske betydning bør gi grunnlag for helt spesielle oppgaver. Styrket tilrettelegging for økt grenseregional næringssamarbeid er et eksempel.

Det beste for næringsliv og samfunn

Det er nok av spennende diskusjoner og oppgaver som våre fylkespolitikere bør diskutere for å forme Nord-Norges region til det beste for næringsliv og samfunn. Men da er første bud å glemme at man kan stå alene. Regionmeldingen viser til 10 regioner, men det er ikke usannsynlig at det blir færre. Derfor er det bortkastet energi å kjempe for at dagens fylker blir egne regioner. Det løpet er kjørt!