KOMMUNEREFORM

Tjenestene viktigst

- Det er tjenestene som er avgjørende, ikke de administrative grensene, sa statsråd Jan Tore Sanner på Akademikernes og NHOs seminar om kommunereform onsdag.

Jan Tore Sanner

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner innledet om kommunereform på Litteraturhuset. (Foto: Akademikerne)

Publisert 22.05.14

Offentlig sektor og næringslivet

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner innledet seminaret, der professor Jørn Rattsøs rapport om utfordringer for kommunereform ble lansert. Sanner hadde allerede rukket å lese rapporten fra perm til perm. Den tar blant annet for seg den sterke sentraliseringen som har skjedd i Norge: 85 prosent av veksten siden 1970 har funnet sted i de 20 største byregionene.

- Sentraliseringen vil fortsette. Da må vi spørre om den fragmenterte kommunestrukturen er tilpasset den veksten som skjer.

Sanner viste til at det er femti år siden forrige kommunereform. Den gang skjedde det blant annet på bakgrunn av at grunnskolen ble utvidet fra syv til ni år. Til det trengtes større og mer robuste kommuner. Siden den gang har det skjedde store endringer i samfunnet:

- Nå har vi en annen og bedre infrastruktur, en døgnåpen forvaltning gjennom digitalisering, og kommunene har fått et 30-talls nye oppgaver.

- Vi trenger mer robuste kommuner for å gi bedre tjenester til innbyggerne og for å møte næringslivets behov. De administrative grensene må ikke være til hinder for de gode løsningene.

Modernisering er urbanisering

- Hvordan skal vi organisere for å modernisere, var professor Jørn Rattsøs utgangspunkt. Rattsø er professor i samfunnsøkonomi på NTNU i Trondheim og er tilknyttet Senter for økonomisk forskning. Rattsø er også leder av Produktivitetskommisjonen. Men på seminaret onsdag omtalte han seg selv om "frilynt, provoserende akademiker".

Og modernisering er urbanisering, understreket Rattsø. I rapporten skriver han blant annet at "inndelingen i flerkommunale byområder bør avvikles og de bykommuner som etableres bør ha fullt ansvar for planlegging og regulering for å forme rasjonelle utbyggingsmønstre". Han spør også om flere storbykommuner bør få oslostatus, det vil si også fylkeskommunale oppgaver, og peker på Stavanger, Bergen og Trondheim som de mest aktuelle.

NHO-sjef Kristin Skogen Lund sa at større, mer robuste kommuner er viktig for næringslivet av flere grunner, ikke minst for planlegging, for arealpolitikk og helhetlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. Mange kommuner vil også være for små til å kunne ivareta nødvendige kompetansebehov.

Leder i Akademikerne, Knut Aarbakke, sa at om vi skal ha verdens beste offentlige sektor, er kommunene viktige – både for innbyggerne og næringslivet. Ikke minst ved å ha attraktive fagmiljøer som kan tiltrekke seg høyt utdannede – det er umulig i små kommuner.

Vi trenger en heiagjeng for kommunereform

Ordfører Alfred Bjørlo (V) i Eid kommune sa også et helt klart ja til kommunereform: - Det er helt åpenbart logisk. Det er de som ikke mener det som har et forklaringsbehov. Hele verden har forandret seg.

Det er umulig ikke å tenke kommunereform om man skal få til utvikling i en region, ifølge Bjørlo: - Vi må gå kraftigere til verks enn å smådytte på naboen. Skal vi få en systematisk utvikling av bo- og arbeidsmarkedsregioner, er kommunereform viktigste brekkstang.

- Kommunegrensene er ikke bare fysisk, det er like mye mentalt. Vi trenger en heiagjeng for kommunereform, avsluttet Bjørlo.

Audun Blegen, leder for forretningsutvikling Eiendom Skandinavia i Veidekke, og Morten Sørgård, konserndirektør i Evry, tok for seg bedriftsperspektivet på kommunestruktur og reformbehov. Avslutningsvis var det en kort debatt mellom Helge Andre Njåstad (FrP), leder i Kommunalkomiteen, og Helga Pedersen (Ap), nestleder Kommunalkomiteen.