Yrkesskadeforsikring

Yrkesskadeforsikring er obligatorisk og omfatter alle bedrifter med ansatte. NHO jobber for en yrkesskadeforsikring som kun dekker utvetydig yrkesrelaterte skader og for en minst mulig byråkratisk yrkesskadeforsikring.

Publisert 05.09.13

Pensjon og forsikring

NHO mener bedriftene skal ta sin del av ansvaret for skader og sykdommer som skjer i arbeid, men kun for sykdom og skader som utvetydig skyldes arbeidsforholdene.

NHO er bekymret for at forslagene til endringer i ordningen vil føre til urealistiske forventninger til erstatning. Dette kan bidra til å svekke arbeidslinjen.  NHO støtter en endret, mindre byråkratisk organisering av ordningen.  

Bakgrunn om yrkesskadeforsikringen
Yrkesskadeforsikringen ble etablert i 1990, og har ikke vært endret mye siden da, men arbeidstakersiden presser på for å utvide omfanget av sykdommer som omfattes av ordningen. 

Stoltenberg II-regjeringen fremmet 20. september 2013 et lovforslag som innebærer ny organisering av ordningen, og som åpner for at muskel-, skjelett- og psykiske plager kan godkjennes som yrkesskade.  

For mye byråkrati
NHO mener ordningen må organiseres mindre byråkratisk og støtter derfor en sammenslåing av yrkesskadeforsikring og yrkesskade i trygden til en felles lov. NHO kan ikke støtte at yrkessykdom fortsatt skal være en forsikret ordning og kan ikke støtte etableringen av en ny stor statlig enhet for behandling av skadeoppgjør.

Yrkessykdom bør være en ikke-forsikret løpende betalingsordning lagt under Arbeids- og velferdsetaten eller i en enhet under Arbeidsdepartementet, mens yrkesulykke bør være et forsikret produkt og oppgjørene av disse bli fortsatt håndteres av forsikringsselskapene som i dag. 

Muskel- og skjelettskader
NHO kan ikke støtte forslaget om utvidelse av omfanget av ordningen. Vi mener en endring av omfanget må begrenses til kun å omfatte sykdommer og sykdomstilfeller der det kan påvises en høy grad av årsakssammenheng med arbeidsrelaterte forhold. Muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser har vært unntatt fra yrkessykdomslisten fordi dette er svært utbredte plager i befolkningen, og det ofte er mange ulike årsaker til at plagene oppstår. Det er derfor svært vanskelig å fastslå hvorvidt disse plagene skyldes eksponering på arbeidsplassen. Skal muskel- og skjelettplager kunne godkjennes som yrkessykdom mener NHO at disse eventuelt må stå på en separat sykdomsliste hvor vanlige bevisbyrderegler gjelder. 

Arbeidslinjen
Forslaget regjeringen har fremmet vil svekke arbeidslinjen. Hvis regelverket for ordningen utformes slik at det er uklart hvorvidt man fyller kriteriene til erstatning eller ikke, kan man risikere at mange i håp om en erstatning søker å få sykdommen eller skaden omfattet av yrkesskadeordningen. Forventninger om en betydelig erstatning utbetalt som engangsbeløp vil svekke arbeidstakeres insentiv til å komme tilbake i arbeid etter sykdom. Erfaringene fra Danmark tilsier at over 80 prosent av søkere om ytelse for muskel- og skjelettlidelser fikk avslag.