7 ting du må vite om AFP

Hva mener vi når vi sier at vi vil tette hullene i AFP-ordningen eller hva blir konsekvensene hvis vi fortsette slik som i dag?

#205

Illustransjonsbilde. (Foto: iStockPhoto)

Publisert 22.03.18

Pensjon og forsikring, Lønnsoppgjøret

1: Hva er AFP?

AFP står for avtalefestet pensjon og ble i sin tid opprettet som en tidligpensjonsordning. Ordningen var femåring, og ga frem til 2011 en ytelse fra du ble 62 år og til du ble 67 år hvis du hadde sluttet å jobbe. Etter at du fylte 67 år ble AFP erstattet av alderspensjon.

Omlegging av AFP ble avtalt mellom partene i tariffoppgjøret 2008, som en del av pensjonsreformen. AFP ble fra 2011 gjort om til en livslang pensjon som kommer i tillegg til pensjonen du får fra folketrygden og tjenestepensjonen som arbeidsgiver dekker. AFP gikk fra å være en tidligpensjonsordning til å bli en tilleggspensjon som kan kombineres med fortsatt arbeid.

Og vi ser at omleggingen har virket. Ansatte i privat sektor med rett til AFP har fått en økt avgangsalder fra arbeidslivet på rundt 2 år.

Det er bare arbeidstakere som jobber i en bedrift med tariffavtale som har rett på AFP.

2: Hva er pensjonsreformen?

Utgangspunktet for pensjonsreformen var at man så at noe måtte gjøres med pensjonssystemet. Folk lever lenger og det blir færre arbeidstakere per pensjonist. Derfor måtte vi gjøre det attraktivt å stå lenger i jobb. Ansatte i privat sektor med rett til AFP har fått en økt avgangsalder fra arbeidslivet på rundt 2 år etter omleggingen.

Intensjonen med pensjonsreformen var å få flere til å stå lenger i jobb og det ble åpnet for å kombinere arbeid og pensjon fra du er 62 år uten at pensjonen blir avkortet.

Les mer om pensjonsreformen på regjeringen.no.

3: Vil NHO fjerne AFP?

Nei, vi forhandler ikke om å ta bort den avtalefestede pensjonen. Men vi ønsker å endre ordningen slik at den fungerer bedre. Nå er det en "alt eller ingen ting"-ordning, hvor du må oppfylle et sett vilkår for å få rett til ytelsen. Det er heller ikke samsvar mellom antall år du jobber i en tariffbundet bedrift med AFP og hvor stor AFP-pensjon du får. Vi mener det bør bli bedre samsvar mellom den tid du er med i ordningen og hva du får utbetalt.

Vi er også opptatt av at ordningen skal være forutsigbar, og at det kan gjøres ved at den legges om til en mer opptjeningsbasert ordning.

4: Hva mener dere med å tette hullene i AFP-ordningen?

Kriteriene for å få AFP er absolutte, det er en "alt eller ingen ting"-ordning. Fyller du ikke alle krav, mister du alt. Resultatet er at ordningen kan virke urettferdig og lite forutsigbar. Det kan bety et stort økonomisk tap av pensjon for den enkelte hvis de faller ut av ordningen. Da er det mer rettferdig at man får en ytelse beregnet etter antall år man har jobbet i en AFP-bedrift. Når vi snakker om å tette hull er det ved å legge om ordningen på en slik måte.

Kristin Skogen Lund: Vi må ut av AFP-fella.

5: Hvorfor vil dere ikke gi mer AFP til sliterne?

Pensjonsreformen har bidratt til at folk står om lag to år lenger i jobb. Det er helt klart at noen har hatt mange år med fysisk tungt arbeid, og at enkeltmennesker har hatt belastende jobber som har gjort at de ikke kan fortsette arbeidet. Utfordringen er at verken LO eller vi klarer å definere sliterne som en egen gruppe. Hvis vi skal lage et system for sliterne på gruppenivå uten å klare å definere hvem de er, vil vi i realiteten lage en ordning som åpner for at alle kan gå av tidlig. Vi mener at det vil bli en ordning som ikke stimulerer til å stå lenger i arbeid, og at den vil fungere motsatt av hva det politiske flertallet i Norge ønsket gjennom pensjonsreformen.

Vi er opptatt av å ivareta dem som ikke klarer å jobbe, men mener at de som er slitne må ivaretas gjennom velferdssystemet. Vi må med andre ord ha et sikkerhetsnett som fanger opp de som av ulike årsaker ikke klarer å jobbe.

6: Hva blir konsekvensene hvis vi fortsetter med dagens AFP-ordning?

I realiteten er dagens AFP-ordning pensjon på forskudd. Det blir stadig færre arbeidstakere per pensjonist. AFP-systemet er bygd opp slik at det er de som er i jobb som finansierer dagens pensjonister.

Allerede i 2016 var underfinansieringen i AFP-ordningen kommet opp i 13 milliarder kroner, og underfinansieringen antar vi kan øke med 1,5 til 2 milliarder kroner hvert år.

Hvis det blir færre medarbeidere som bedriftene skal betales inn AFP for, samtidig som det fortsatt er mange pensjonister som skal ha sin pensjon vil situasjonen forverre seg. Dette vil ikke gå i lengden.

Les mer: Dette mener NHO om evalueringen av AFP-ordningen.

7: Hva er svakhetene ved dagens AFP-ordning?

  • Det er ingen sammenheng mellom tid i ordningen og utbetalt pensjon. Noen mister ytelsen selv etter mange år i en AFP-bedrift. Blant annet er det hvor du har jobbet sju av de siste ni årene før du fyller 62 år som teller for om du får AFP eller ikke.
  • AFP-ordningen treffer veldig skjevt: I industrien jobber mange ansatte frem til en alder der de kan få AFP. I blant annet reiselivsbransjen og renholdsbransjen er det motsatt – der er det mange ansatte, men svært få som blir lenge nok i bedriften til å kvalifisere for AFP. Det betyr at noen bedrifter betaler mye penger til en ordning som mange av bedriftens ansatte ikke har noen glede av.
  • Kriteriene for å få AFP er absolutte, det er en "alt eller ingen ting"-ordning. Fyller du ikke alle krav, mister du alt. Dette er fordi dagens AFP-ordning er en kvalifiseringsordning - ikke en opptjeningsordning.
  • Stor forskjell mellom tjenestepensjon og AFP gjør det vanskelig for den enkelte å ta hensyn til AFP i pensjonsplanen.
  • AFP er ofte en årsak til at bedrifter ikke organiserer seg. De tariffbundne bedriftene betaler inn 2,5 prosent av lønnskostnadene til AFP-ordningen. NHO er opptatt av å stimulere til økt organisering.
  • AFP kan være et hinder for mobilitet: For det første er det ulik AFP-ordning i det private og det offentlige, enn så lenge. For det andre er det ikke alle private bedrifter som har AFP. Det å bytte jobb mot slutten av karrieren, hvis du kan miste rundt en million kroner i pensjon, vil naturlig nok ikke stimulere til mobilitet.

Les mer om lønnsoppgjøret 2018.