Slik vil NHO løse fremtidens transportbehov

- Morgendagens løsninger er sjelden mer av det samme som vi gjør i dag, sa Kristin Skogen Lund på Regjeringens konferanse om fremtidens transportløsninger.

Det må investeres store summer i samferdsel de kommende årene, sier NHO-sjef Kristin Skogen Lund.

Publisert 21.04.16

Samferdsel

NHOs administrende direktør minnet om at fremtiden aldri er en lineær fortsettelse av nåtiden. Hun erkjente at også NHO ofte kan bli opptatt av å legge planer og politikk som om fremtiden bare er mer av det vi allerede har.

På konferansen la hun frem NHOs forslag til  hvilke transportløsninger som kan bringe oss nærmere lavutslippssamfunnet.

Du kan lese hele manuset til talen her:

Da min mann og jeg bygde hus for 15-16 år siden – var vi opptatt av å ta i bruk alle moderne bekvemmeligheter og kommunikasjonskanaler.

Derfor kan vi i dag smykke oss med et utall ISDN-oppkoblingsmuligheter i så godt som alle rom – en teknologi som allerede var i ferd med å bli overflødig idet vi satte nøkkelen i døren på det ferdigstilte huset.

Hver gang jeg ser de ISDN-stikkene, blir jeg minnet om at fremtiden aldri er en lineær fortsettelse av nåtiden. Morgendagen er aldri simpelthen mer av det vi gjør i dag.

Som alle allerede har vært inne på i dag, står vi overfor en rivende utvikling i transportsektoren – en utvikling som vil snu opp ned på vår forestilling om produksjon, logistikk og transport.

NHO-sjef Kristin Skogen Lund på talerstolen under Regjeringens transportkonferanse. FOTO: Thomas Felde/NHO

Alt vil forandre seg med selvkjørende biler, nye energibærere og transport basert på deling heller enn eierskap.
Men selv om vi vet alt dette, tar vi likevel ikke høyde for endringene når vi som samfunn utvikler transportprosjekter med mange tiårs varighet.

Prosjektene, planene og politikken legges som om fremtiden bare er mer av det vi allerede har.

Og jeg kan gjerne innrømme at dette også gjelder NHO.

Vi ivrer sterkt for økte bevilgninger til investeringer og vedlikehold av vei og bane. Vi har vært fornøyd med satsingene som er gjort de siste årene, og ser for oss store investeringsløft også i tiden fremover.

Men som mange andre, er også vi fanget i en mer tradisjonell, lineær tilnærming til fremtidens behov.

Det er ofte vanskelig å være skråsikker på hvilke endringer teknologien vil gi, og hvor raskt den kommer til anvendelse. Det er en utfordring når vi vet at infrastrukturinvesteringer har lange plan- og beslutningsprosesser.

Miljøbevegelsen fremstår ofte som for skråsikker. De motsetter seg ofte veiinvesteringer, fordi bilene forurenser.
Men én ting vi kan være rimelig sikre på, er at vi kun har lav- og nullutslippskjøretøy på norske veier om ikke alt for mange år. Da vil veiinvesteringene være mer klimavennlige i dag.

Det som uansett er sikkert er at vi må tørre å tenke alternativt og visjonært innenfor samferdsel.

Vi må våge å se at fremtiden ikke bare er flere ISDN-oppkoblinger.
Og vi må våge å se at fremtidens samferdsel krever – som denne bolkens tittel indikerer – "forskning og næring i samspill".

Så la meg spørre:
Hvilke transportløsninger bringer oss nærmere lavutslippssamfunnet? – og hva vil lavutslippssamfunnet kreve av våre transportløsninger?

Punkt en: Fremtidens transport er både vei og bane – og samferdselsinvesteringene må rettes deretter.

Miljø- og klimautfordringene må løses og transportsektoren må bidra.
Vi tror på en utslippsfri landbasert transportsektor innen 2040.
Det betyr at mye gods skal over på bane. Men det betyr også at samfunnet må investere i veier til fremtidig, miljøvennlig veitransport.

Dette er jo sikkert opplagt.
Men spørsmålet blir hva slags veier skal vi bygge?
Og ikke minst – vet vi nok om fremtiden til å fatte gode samferdselsbeslutninger i dag, eller må vi forske mer og bedre?

Vi mener det åpenbart må investeres store summer i samferdsel de kommende årene – det behøver dagens bedrifter.
Men det må også forskes, slik at vi får det beste beslutningsgrunnlaget og unngår å velge gårdagens løsning for morgendagens utfordringer

Punkt to: Samferdsel blir et stadig viktigere element i vår konkurranseevne.
I en verden der stadig flere norske bedrifter møter stadig tøffere internasjonal konkurranse, er konkurransevilkårene de tar med seg hjemmefra av stadig større betydning.

Tilgang på folk, informasjon, innsatsfaktorer og varefrakt – gjennom effektiv og sømløs samferdsel – er et helt vesentlig konkurransevilkår.

Til slutt – punkt tre: Vi kan fremskynde en grønn transportsektor og overgangen til lavutslippssamfunnet, gjennom kostnadseffektive løsninger som også tar hensyn til bedriftenes konkurranseevne.

Et helt konkret forslag som vi fremmet sammen med LO – og som vi har jobbet videre med i ettertid – er etableringen av "Næringslivets CO2-fond".

Vi inviterer regjeringen til dialog om etableringen av en miljøavtale mellom berørte næringsorganisasjoner og staten, med forpliktelser om utslippsreduksjoner fra næringslivets transporter.
Vi ønsker en modell lik NOx-fondet:
• CO2-fondet skal finansieres av medlemmene selv – lastebileiere, store transportbedrifter, fergerederier og fiskere – mot at de fritas for CO2-avgift på diesel.

• Fondets inntekter brukes til å redusere CO2-utslippene fra næringstransport gjennom å gi støtte til dekning av merkostnader ved innkjøp av klimavennlige kjøretøy (bio, el, hydrogen), og til delvis dekning av investering i lade- og fylleinfrastruktur.

• Og fondet vil bidra til at barrierer overvinnes, og sikre raskere kommersialisering og bruk av klimavennlig teknologi i transportsektoren.

Utredningen Transportøkonomisk institutt har gjennomført, viser at en CO2-fondsløsning vil kunne redusere CO2-utslippene fra tungtransporten med 20 til 50 prosent frem mot 2030, avhengig av hvilke teknologier og virkemiddelpakker som støttes.

Dette vil være et styringseffektivt virkemiddel som reduserer utslipp og stimulerer teknologiutvikling, uten å påføre næringslivet økte transportkostnader og redusert konkurransekraft. Grip sjansen!