Kronikk

- Jo, formuesskatten er skadelig

Fredag skrev to professorer fra NHH at formuesskatten ikke skader norsk økonomi. NHO er uenig.

Publisert 19.08.13

Skatter og avgifter

Av Petter Haas Brubakk, næringspolitisk direktør i NHO
 

Det fortelles om sørlandsoriginalen Kjutta at han hadde mistet ei krone i mørket. Han lette etter den under en lyktestolpe da en forbipasserende spurte: «Er du sikker på at det var her du mistet den?». «Nei», svarte Kjutta, «men det er her det er lys».

Ulønnsomme
Virkningene av formuesskatten på norsk økonomi handler ikke først og fremst om hvorvidt selskapene får «alvorlige økonomiske problemer», slik masteroppgaven fra NHH legger til grunn.

Det handler hovedsakelig om hvorvidt samfunnsøkonomiske lønnsomme prosjekter blir ulønnsomme etter skatt, og dermed ikke gjennomført.

Disse virkningene er vanskelig å analysere. Derfor holder man seg heller under lyktestolpen der det er lys, men der finner man jo ikke det man egentlig leter etter.

Tappes for kapital
Guttorm Schjelderup og Jarle Møen fra NHH skriver i VG 16. august at oppgaven ikke finner støtte for at formuesskatten hindrer verdiskaping og truer arbeidsplasser. Det er ikke så rart, det er jo ikke det man har undersøkt! Problemstillingene som analyseres i oppgaven er hvorvidt formuesskatten fører til at selskapene tappes for kapital slik at formuesskatten fører til «en alvorlig økonomisk utfordring», eller fører til at bedriftene får alvorlige likviditetsproblemer.

Analysen er interessant nok, men gir ikke faglig grunnlag for å trekke generelle konklusjoner om formueskattens virkninger på norsk økonomi.

Konklusjonen om at norske bedrifter ikke får økonomiske utfordringer som følge av formuesskatten, er dessuten altfor sterk basert på en så enkel analyse.

Begrenset analyse
Analysen viser at formuesskatten kan innebære en nedbygging av egenkapitalen i selskapet, men at dette kun gjelder noen få. Dette begrunnes med at det kun er få selskaper som «har delt ut utbytte som er større enn årsresultatet og har samtidig utløst en formuesskatt til majoritetseier (definert som mer enn 50 prosent eierskap) som er større enn årsresultatet.». Definisjonen har ingen teoretisk forankring og sier ikke stort mer enn at disse selskapene har en konsentrert eierstruktur, betaler utbytte og har en eier med høyere formuesskatt enn årsresultatet. Det er en betenkelig at forfatterne mener at det kun er blant disse 1 565 selskapene at formuesskatten potensielt sett er en utfordring.

Analysen viser også at formuesskatten neppe fører til alvorlige likviditetsproblemer for disse 1 565 selskapene, fordi man finner en statistisk samvariasjon mellom høy formuesskatt på den ene siden og høy likviditetsgrad, høy egenkapitalgrad og lav gjeldsgrad på den andre.

Det er ikke overraskende at man finner disse sammenhengene. Det er naturlig at mye egenkapital, god likviditet og lite gjeld bidrar til økt formuesskattegrunnlag. Like naturlig er det at et selskap ikke er levedyktig over tid dersom skattebelastningen overstiger overskuddet.

Formuesskatten påvirker investeringene i norske bedrifter og dermed arbeidsplasser.

Skadevirkninger
Formuesskatten påvirker investeringene i norske bedrifter og dermed arbeidsplasser. Formuesskatt er i prinsippet en skatt på sparing, men gitt at det er sammenheng mellom sparing og investering er det også en skatt på investeringer. Formuesskatten har andre egenskaper enn inntektsskatten og kan fort føre til at samlet skatt på realavkastningen blir langt over 100 prosent. I tillegg øker formuesskatten risikoen ved å investere, i motsetning til en inntektsskatt som gjennom tapsfradraget kan bidra til dempe investeringsrisikoen. Det største problemet med formuesskatten er likevel den skjeve verdifastsettelsen av formuesobjekter. Dette fører til at investeringene skjer der det skattemessig er mest gunstig, og ikke der det gir høyest verdiskaping.

Det er disse virkningene på investeringene som kan gi et samfunnsøkonomisk tap, uavhengig av om formuesskatten fører til alvorlige økonomiske problemer for bedriften.

Det er også et poeng at andre land har fjernet formuesskatten i takt med at mobiliteten i både skattegrunnlag og blant skattytere har økt. I Sverige var det en hovedbegrunnelse for å fjerne formuesskatten at store formuer ble gjemt bort i utlandet. Terskelen for å flytte til utlandet for en formuende skatteyter blir også stadig lavere. Formuesskatten gir norske eiere en konkurranseulempe i forhold til utenlandske eiere. I en globalisert verden er det følgelig vanskeligere å operere med særnorske skatteregler.


(Innlegget stod først på trykk i VG mandag 19. august 2013.)