Formuesskatten rammer hele landet

Formuesskatten rammer hele landet, ikke bare Asker og Bærum, mener norske bedriftseiere. Selv om mange eiere har denne adressen, så arbeider kapitalen i virksomheter over hele landet.

NHO-president Tore Ulstein mener formuesskatten hemmer bedriftene

Publisert 11.02.14

Skatter og avgifter

Aftenposten skriver i dag at fjerning av formuesskatten først og fremst vil komme rike mennesker i tre nabolag i Asker og Bærum til gode. Men denne fremstillingen vil hverken Tore Ulstein, Johan Straand eller Terje Dyrseth være med på.

- I bedrifter i hele landet


- Det er nok mange eiere som bor i Asker og Bærum.  Men de betaler formuesskatt på eierandeler i bedrifter som ligger over hele landet, ikke minst Vestlandet, sier NHO-president Tore Ulstein.
LES MER NEDENFOR

 

- La kapitalen arbeide


- Formuesskatten hemmer privat eierskap og den hemmer norsk eierskap – uansett hvor man bor. Det sier hotelleier og reiselivsaktør i Vrådal i Telemark, Johan Straand.
LES MER NEDENFOR

 

- Tar av såkornet


- Formuesskatten er skadelig for utviklingen av selskapet fordi den tar av såkornet, sier adm. direktør Terje Dyrseth i familiebedriften Brunvoll Holding AS.
LES MER NEDENFOR

 _____________________________

 TORE ULSTEIN:

- I bedrifter i hele landet

 

- Det er nok mange eiere som bor i Asker og Bærum. Men de betaler formuesskatt på eierandeler i bedrifter som ligger over hele landet, ikke minst Vestlandet, sier NHO-president Tore Ulstein.

Ulstein er også viseadministrerende direktør i Ulstein Group på Sunnmøre som har 800 ansatte. Han sier at han ikke kjenner seg igjen i slike historier om hvor verdiskapingen foregår. Han viser til at det er ingen steder i Norge der verdiskapingen vokser raskere enn langs kysten fra Stavanger og nordover. 

- I min bransje – den maritime – så er dette særlig tydelig. Men det gjelder også for olje og gass med mere. Vi konkurrerer først og fremst med utenlandske bedrifter. Disse konkurrentene slipper å betale en formuesskatt som vi snart er alene om å ha i Europa, sier Ulstein.

Han kommer fra et distrikt på Sunnmøre der det er veldig mange små entreprenører som han har vokst opp med. Han sier at det er typisk for dem å pløye overskuddet tilbake til bedriften, utvikle nye produkter og tjenester. 

- Må du betale mye formuesskatt må du samtidig tappe bedriften din for enda mer. Skal du for eksempel betale tre millioner kroner i formuesskatt må du ta ut et ekstra utbytte på fire millioner fordi man da også må betale utbytteskatten. Likevel er det mange entreprenører i vårt distrikt som har skapt store verdier og det kommer godt med nå som vi i 2014 er på inn i en mer krevende periode, avslutter Ulstein.

 


JOHAN STRAAND:

- La kapitalen arbeide


- Formuesskatten hemmer privat eierskap og den hemmer norsk eierskap – uansett hvor man bor. Det sier hotelleier og reiselivsaktør i Vrådal i Telemark, Johan Straand.

Hemmer privat og norsk eierskap  uansett hvor man bor

Hotelleieren, som er i ferd med å overdra familiebedriften fra 1864 til femte generasjon, er glad for at arveavgiften er fjernet. Nå mener Straand at fjerning av formuesskatten må ha første prioritet for regjeringen. Han peker på at skatteformen slår uheldig ut på flere måter:

- Formuesskatten må betales uansett om bedriften går med overskudd eller underskudd. Jo dårligere bedriften går, jo verre er det. Har virksomheten ikke anledning til å gi utbytte, må det tas gjennom lønn. Da må man betale vanlig personskatt, i tillegg til at bedriften må betale arbeidsgiveravgift.

- Det blir feil når man må ta ut lønn for å betale formuesskatten. Det blir feil når man må låne penger for å betale formuesskatten. Og det blir feil når man må selge aksjer eller deler av formuen for å betale formuesskatten.

- Det er en utfordring særlig i reiselivsbransjen, med store eiendommer, men uten de store overskuddene.

Johan Straand, som blant annet er styreformann i Straand Invest AS, Quality Straand Hotel & Resort AS og styremedlem i NHO, mener også det slår uheldig og konkurransevridende ut at Norge er ett av få land som fortsatt har formuesskatt: - En destinasjon kan ligge bare noen kilometer unna Vrådal. Med utenlandsk eierskap vil de slippe formuesskatten, og dermed gi oss en konkurranseulempe.

Til kritikken om at det nesten bare er rikinger i noen få nabolag i Asker og Bærum som tjener på at formuesskatten forsvinner, svarer han:

- Også de som bor i Asker og Bærum engasjerer seg i norsk næringsliv. Også de lar kapitalen arbeide, og ofte over hele landet. Men det er selvfølgelig mange av oss utenfor ring 3 også som betaler formuesskatt.

- Heller ikke jeg ønsker nullskatteytere. Vi vil være delaktige. Det er helt greit at bedriften betaler skatt når den går med overskudd. Og, det er ikke synd på oss som bor i rike land som Norge. Men det blir feil at vi bedriftseiere skal betale skatt på en aktivitet som gir verdiskaping i samfunnet. Og ikke minst dersom en bedrift går i underskudd, ikke kan ta utbytte, men må betale formuesskatten gjennom lønn – og dermed blir det både personskatt og arbeidsgiveravgift på dette. Jeg hadde heller latt pengene jobbe i bedriften med videreutvikling og eventuelt reinvestert, sier Straand.

 

 TERJE DYRSETH:

- Tar av såkornet


Formuesskatten er skadelig for utviklingen av selskapet fordi den tar av såkornet, sier adm. direktør Terje Dyrseth i familiebedriften Brunvoll Holding AS.

Dette mener Dyrseth gjelder uansett hvor eier måtte bo. Så lenge man er norsk.

- Våre eiere blir utlignet formuesskatt på sitt eierskap, dvs. på ligningsverdien av aksjene i selskapet. I et privateid selskap har aksjen ingen børsverdi som svinger med konjunkturene. Ligningsverdien fremkommer fra aktiva i selskapet. Det er selskapets egenkapital, verdien av eiendommer, bygninger, maskiner, utstyr, varelager og utestående fordringer som utgjør skattegrunnlaget, med andre ord det vi kaller arbeidende kapital og som gjør oss i stand til å være en trygg og god arbeidsplass, understreker Dyrseth, som også er styreleder i NHO Møre og Romsdal.

Han viser til at disse verdiene ikke er frie midler som eierne disponerer, men ligger låst i bedriften og kan ikke likestilles med penger i bank eller likvide aksjer på børs.

- Aksjer i privateide bedrifter er lite omsettbare i motsetning til børsaksjer som er jevngodt med rede penger. Likevel beskattes aktiva i familiebedriften Brunvoll som om det var rede penger. De fleste av våre eiere er vanlige lønnsmottakere og midler til å betale formuesskatten som eierskapet påfører dem må hentes fra bedriften, sier Dyrseth.

Han synes det er en dårlig mekanisme. Det er midler man ellers ville ha investert for å gjøre bedriften sterkere. Hans konklusjon er klar: Formuesskatten er skadelig fordi man tar av såkornet som skal styrke bedriften. Han sier næringslivet trenger lokale eiere som bryr seg om bedriften sin og nærmiljøet. 

I tillegg jobber en rekke aksjonærer heller ikke i bedriften, men har vanlige jobber andre steder: - For mange blir det en belastning at de netto får høyere skatt på sitt eierskap enn det de får i lønn. Det er demotiverende for eierrollen, sier Dyrseth.

- Mange bedrifter er sårbare for konjunktursvingninger og strever tidvis med å "holde hodet over vannet". Likevel representerer de viktige, trygge og gode arbeidsplasser i våre lokalsamfunn. Fjern derfor formuesskatten for å stimulere til økt verdiskaping for å hindre at bedriftene dreneres for kapital som i stedet bør brukes til å utvikle robuste bedrifter som er i stand til å møte fremtidige utfordringer i en stadig tøffere konkurranse! Å stimulere til økt verdiskaping er å styrke finansiering av velferd, sier Dyrseth.

Kontakt oss

Rune Nøstvik

Informasjonsdirektør

Kommunikasjon

rune.nostvik@nho.no
Telefon
23088332