Advarer mot avgift på lakse- og ørretnæringen

Havbruksnæringen er svært konkurranseutsatt. Det er ingen selvfølge at Norge skal forbli verdensledende på lakseproduksjon. NHO advarer nå Stortinget mot å innføre ny særskatt.

Oppdrettsanlegg i Lysefjorden 

Illustrasjonsfoto fra oppdrettsanlegg i Lysefjorden ©iStock.

Publisert 06.06.15

Skatter og avgifter

Innføring av arealavgift vil medføre en dobbel beskatning

Næringslivets Hovedorganisasjon representerer majoriteten av norsk havbruksnæring og store deler av leverandørindustrien til denne næringen.

I forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2015 og havbruksmeldingen drøftes et forslag om å innføre arealavgift på lakse- og ørretnæringen.

I et brev til Venstre-leder Trine Skei Grande og KrF-leder Knut Arild Hareide, advarer NHO, og berørte landsforeninger i NHO, nå Stortinget mot å vedta en slik særskatt.

Stortinget må bidra til konkurransekraft

Norsk økonomi er inne i en lavkonjunktur som skyldes fall i etterspørselen fra oljesektoren og svakere utvikling også i andre deler av økonomien.

Petter H. Brubakk

- I en slik situasjon er det særlig viktig at Stortinget bidrar til å styrke konkurransekraften også til norsk havbruksnæring, sier Petter Haas Brubakk, næringspolitisk direktør i NHO.

I diskusjonen er det vist til at andre lakseproduserende land har innført en ordning med arealavgift. Norge har derimot en ordning der det kreves vederlag for kjøp av nye konsesjoner eller økt konsesjonsvolum. Land som har arealavgift har ikke slikt vederlag.

Dobbel beskatning

- Innføring av arealavgift vil medføre en dobbel beskatning målt mot andre produsentnasjoner, og svekke norske bedrifters konkurransekraft, sier Brubakk.

For å sikre god arealtilgang er det viktig at kommunene har tilstrekkelige insentiver til å tilrettelegge for næringen. NHO mener det er riktig og viktig at regjeringen legger opp til at vertskommuner for oppdrettsnæringen skal tildeles mer av den lokale verdiskapningen.

En ny særskatt vil kunne svekke næringen

Samtidig er det grunn til å merke seg at erfaringene fra andre områder med særskatter av denne typen, for eksempel innen vannkraft, viser at det ikke er en automatisk sammenheng mellom kommuners vilje til tilrettelegging og innføring av en særskatt av denne typen. Norges Fiskarlag har også uttrykt at de er kritisk til at det innføres en slik avgift uten en mer grundig vurdering fra regjeringen.

Kommunene bør få mer av inntektene

NHO mener videre at det er positivt at regjeringen har signalisert at større deler av konsesjonsvederlaget for nye konsesjoner og økt kapasitet på eksisterende konsesjoner vil tilfalle vertskommunene for oppdrettsvirksomhet.

Vi mener imidlertid at fremtidig konsesjonsvederlag knyttet til nye konsesjoner og økt kapasitet på eksisterende konsesjoner bør tilfalle kommunene i sin helhet. Med en årlig vekst på 3 prosent, slik regjeringen går inn for, vil dette innebære en dobling av inntektene til kommunene fra omlag 300 til 600 millioner kroner i året.

Det vil være mulig å få til gode forutsigbare fordelingsløsninger mellom kommuner med havbruksvirksomhet. Dette kan for eksempel løses ved at en etablerer et fond og fordeler vederlaget slik at det blir årlige utbetalinger til kommuner som har avsatt areal til havbruksnæringen. Samtidig bør utbetalingen gi insitamenter til å legge til rette for mer areal til havbruksnæringen.

Kontakt oss