Derfor bør formuesskatten fjernes

Formuesskatten rammer eiere av små og mellomstore bedrifter. Møt noen av dem i videoen og se hvorfor vi mener skatten bør bort.

Vi er formuesskatten

Publisert 22.08.14

Skatter og avgifter, SMB

6 grunner til at formuesskatten bør fjernes

  1. Selv om formuesskatten begrunnes med fordelingshensyn er det likevel slik at formuesskatten rammer hundretusenvis av eiere av små- og mellomstore bedrifter over hele landet. Fordelingsvirkningen veier ikke opp for det samfunnsøkonomiske tapet som forårsakes av reduserte investeringer.

  2. Ulike formueverdier beskattes helt ulikt. Svært skjeve verdsettingsregler vrir ressursbruken bort fra det som er samfunnsøkonomisk optimalt. Det gir for høye investeringer i bolig, eiendom, kunst, biler, båter og annen uproduktiv kapital og for lave investeringer i bedriftene.

  3. Virksomhetens egenkapital svekkes. Skatten reduserer investeringer på grunn av høy marginalskatt. Det gir et stort avvik mellom samfunnsøkonomisk og privatøkonomisk lønnsomhet slik at ellers lønnsomme prosjekter blir ulønnsomme etter formuesskatt. Spesielt i små og nystartede bedrifter som har lite alternativ finansiering og er avhengig av nyinnskutt egenkapital fra norske eiere. Ifølge OECD kan formuesskatten øke effektiv skattesats fra 56 til 113 prosent under rimelige forutsetninger. En krone i formuesskatt svekker derfor verdiskapingen langt mer enn en krone i andre former for skattlegging.

  4. NHOs medlemsbedrifter forteller at formuesskatten fører til at de ikke har midler til å investere i lønnsomme prosjekter. Det som betales i formuesskatt er midler som ellers kunne blitt i bedriftene og skapt vekst og nye arbeidsplasser. Formueskatt betales blant annet på selve arbeidsverktøyet i bedriftene som bygninger, maskiner, kjøretøy og varelager.

  5. Formuesskatten må betales selv om bedriften går med underskudd. Eiere tvinges til å tappe bedriftene for egenkapital eller ta opp lån for å betale formueskatt selv om bedriften ikke tjener penger.

  6. Norge er ett av få land som fortsatt har formueskatt, og eneste land der den slår inn på et lavt nivå. Dette gir en konkurranseulempe for norske eiere. 

Formuen ligger i traktorer og aksjerRegner med flere kutt

Dette foreslår vi 

NHOs primære standpunkt er at formuesskatten bør fjernes helt. Dersom dagens modell skal bestå, bør nedtrapping skje gjennom satsreduksjon. Som del av Alliansen for norsk privat eierskap har vi foreslått en justert modell for fritak for arbeidende kapital. Den ble presentert for Finanskomiteen 15. desember 2015:
Slik kan formuesskatt på næringsrelatert kapital avvikles.

«En suksess for Sverige å fjerne formuesskatten»

Hvordan finansiere en fjerning av formueskatten

  • Formuesskatten ga drøyt 14 milliarder kroner i året i skatteinntekter (anslag 2013). Dette er ca. 1 prosent av det offentliges samlede skatteinntekter.

  • Siden de rødgrønne overtok i 2005 har utgiftene på statsbudsjettet økt med ca. 460 milliarder kroner eller ca. 50 milliarder kroner i året. Det er derfor ikke gitt at en skattereduksjon må finansieres krone for krone med økning i andre skatter. Det er rom i budsjettet for skattereduksjoner, spesielt formuesskatten. Den nye borgerlige regjeringen gjennomførte eksempelvis skattereduksjoner på netto ca. 8 milliarder kroner i 2014.

  • Ifølge handlingsregelen skulle oljepengene brukes på vekstfremmende tiltak:
    • Skatte- og avgiftslettelser
    • Utdanning
    • Forskning
    • Infrastruktur/samferdsel

      Stoltenberg II-regjeringen brukte under 20 prosent av det økte handlingsrommet på flere hundre milliarder kroner på vekstfremmende områder. Mer av dette burde vært brukt på blant annet å fjerne formueskatten.

Skal de rikeste slippe med nullskatt når formuesskatten fjernes?

  • Nei! Alle skal betale skatt i Norge. Nullskatteyteren er en myte. Alle som tar ut penger fra selskaper må betale utbytteskatt (utover en beregnet normalavkastning (skjermingsfradraget). Det er en samlet marginalskatt på 48 pst. på avkastningen av investeringer i næringsvirksomhet.

  • I tillegg betaler bedriftene både overskuddsskatt og arbeidsgiveravgift og de ansatte betaler skatt på sin lønn. De som er rike og dermed store forbrukere betaler også en stor del av merverdiavgiften.

  • De 100 største eierne i Norge betaler 7,7 mrd. kroner bare i selskapsskatten i selskapene de eier (Menonrapporten 2012).