Eiendomsskatt og bismak

Næringspolitisk direktør Petter Haas Brubakk og advokat Ellen Mulstad i NHO fastholder sin støtte til forslaget om fritak for eiendomsskatt på produksjonsmidler, i denne replikken.

Publisert 14.08.15

Skatter og avgifter

Advokat Stein Erik Stinessen i advokatfirmaet Lund & Co er i et debattinnlegg i Finansavisen 23. juli kritisk til NHOs argumenter for å støtte Finansdepartementets forslag om å frita produksjonsutstyr og –installasjoner fra eiendomsskatt. Departementets høringsnotat står godt på egne ben. Det er velbegrunnet og vi har trukket frem noen av begrunnelsene. Stinessen påpeker innledningsvis at forslaget ikke er varslet. Det dreier seg om et høringsnotat, som nettopp er et varsel om at regjeringen vurderer å fremme et forslag for Stortinget, etter at notatet har vært på høring. Det skulle ikke være behov for å varsle om et varsel.

1. De første av de øvrige fire argumentene Stinessen er kritisk til, er at forslaget vil skape klarhet og føre til færre saker for domstolene. Vi påpekte at dagens regler både er belastende for kommuneadministrasjonene, bedriftene og domstolene. At det i det hele tatt er sluppet inn seks saker for Høyesterett om dette ene punktet i eiendomsskatteloven de senere årene – i tillegg til saker om andre forhold i loven – er etter vår vurdering et tegn på et vanskelig regelverk. Det er bare én part som tjener på dette, og det er de som lever av å føre disse sakene.

2. Stinessen mener at utvidelsen av omfanget bare er anvendelse av et 120 år gammelt regelverk på nye produksjonsformer. Ja, slik kan man også se det. En annen måte å se det på er at tiden kanskje dermed er moden for å revidere regelverket, spesielt de punktene som ikke er justert på 120 år.

3. Punkt tre gjelder vår kritikk av dagens praksis for taksering hvor substansverdi legges til grunn selv når den overstiger dokumentert salgsverdi. Igjen er Stinessens argument at loven er gammel. For øvrig mener han at vårt utsagn om at eiendomsskatten for små og store industrianlegg i distriktene oppleves som sterkt urimelig, fremstår som noe oppblåst siden satsen bare er 0,7 prosent. Hvis grunnlaget er høyt nok, så blir en årlig skatt på 0,7 prosent også høy. Vi nøyer oss med å henvise til oppslag i en rekke lokale medier i sommer og tidligere, om bedrifter som opplever denne skatten som både vilkårlig og belastende. De vil nok mene at det er takstene og ikke NHOs utsagn som er oppblåst.

4. Det fjerde argumentet om at eiendomsskatt bør være en skatt på tomter og bygninger og ikke produksjonsanlegg, imøtegår Stinessen også med henvisning til hva som var formålet for 120 år siden. Vi fastholder at eiendomsskatt bør være en skatt på fast eiendom, og ikke en skatt på produksjonsmidlene. Skal man gjøre en reell gjennomgang av et skattesystem 120 år etter innføringen, så må man kunne løsrive seg fra hva lovgiverne den gangen mente dersom det ikke anses hensiktsmessig lenger.  Og det bringer oss til Stinessens avslutning om at NHO burde se endringen i sammenheng med regjeringens varslede skattereform. Her kan vi berolige med at vi er helt enige. Det er derfor det i avsnitt 4 i NHOs høringsuttalelse til Scheel-utvalget står følgende:

"Utvalget behandler skatt på formue og eiendom i et eget kapittel. NHO mener de skattemessige utfordringene som følger av den internasjonale utviklingen ikke kan løses innenfor selskapsskatten alene og er enig med utvalget i at man må vurdere om vi i Norge har en god sammensetning av skatter og avgifter. I den sammenheng er det naturlig å vurdere innretningen og nivået på formuesskatten og skatt på bolig og eiendom. NHO mener at man bør se disse skattartene i sammenheng når skattesystemet skal reformeres." Videre påpeker vi helt konkret at dagens eiendomsskattelov er overmoden for revisjon. - Det går an å se noe i sammenheng selv om man sender et notat på høring for å få innspill underveis. Vi fastholder at regjeringen bør ha ros for det. 

(Innlegget stod først på trykk i Finansavisen 11. august 2015.)