FORMUESSKATT

Enig i fag, uenig i politikk

I DN 19. august har Jarle Møen et nyansert innlegg om formuesskatten. NHO deler langt på vei hans faglige vurderinger, men er uenig på to sentrale punkter, skriver seniorøkonom i NHO, Michael Riis Jacobsen, i dagens DN.

Faksimile Dagens Næringsliv, 27. august 2014

Faksimile Dagens Næringsliv, 27. august 2014

Publisert 27.08.14

Skatter og avgifter

Debattinnlegg av Michael Riis Jacobsen, NHO.

Møen presenterer tre grunner til at formuesskatten kan ha uheldige virkninger. Den ene er at den reduserer sparingen. Den andre er at den må betales uavhengig av bedriftens likviditet. Den tredje er at kapitaleiere kan flytte fra landet.

Betydningen av spareargumentet avhenger av hvorvidt husholdningenes sparing går til innenlandske investeringer via finansmarkedene. Dersom det er en sterk sammenheng mellom innenlandsk sparing og investering, vil en høy marginalskatt på sparing øke kapitalkostnaden, slik at færre investeringer blir lønnsomme. Tiltaket mot dette er imidlertid ikke økt bunnfradrag slik Møen argumenterer for, men redusert sats.

Den samfunnsøkonomiske betydningen av likviditetsargumentet avhenger av tilgangen på alternativ finansiering. Manglende likviditet kan være tyngende for den enkelte skattyter, men som Møen påpeker foreligger det det ikke så mye empiri på hvor stort samfunnsøkonomisk problem dette er.

Når det gjelder utflytting kan det redusere skatteprovenyet. Dersom de utflyttede kapitaleierne også tar med seg sine investerer ut av Norge kan dette innebære et effektivtetstap. Et annet problem kan være at selve formuen gjemmes bort i utlandet. Dette er selvsagt skatteunndragelse, men problemet kan være større enn vi er klar over. Dette var en vesentlig grunn til at svenskene fjernet sin formuesskatt.

Møen utelater imidlertid to viktige grunner til:

  • Den ene er at verdsettelsen av formuesobjekter er svært skjev. Dette er selve kjernen i problemet med formuesskatten, fordi det vrir investeringer bort fra næringsvirksomhet. Det er for enkelt å si at dette kan vi bare rette opp. Historien tilsier at dette ikke kommer til å skje.
  • Den andre er at formuesskatten har dårligere egenskaper enn en inntektskatt når det gjelder risiko. Tapsfradraget i inntektsskatten virker risikoavlastende, mens formuesskatten diskriminerer risikable investeringer.

Faglig sett er det neppe veldig store uenigheter mellom NHO og Møen. Uenigheten dreier seg om politikk, og vurderinger av effektivitetstap versus fordelingsvirkninger. Møen antyder selv at det ikke foreligger mye forskning på omfanget av problemene med formuesskatten. NHO får imidlertid sitt politiske mandat fra sine medlemsbedrifter, som peker på at formuesskatten er et problem for bedriftenes investeringer. Dette er empiri nok for NHO til å ta politisk standpunkt i saken.

Det er forøvrig ikke riktig at NHO bruker alle krefter på formuesskatt og neglisjerer selskapsskatt. NHO har jobbet på spreng med selskapsskatt etter at Scheelutvalget ble oppnevnt. Vi er imidlertid i en tidlig fase av en lang prosess, som vil bli krevende også rent faglig. NHO må basere sitt syn på grundige faglig vurderinger samtidig som at det må forankres i organisasjonen. Det ville være dumt av NHO å skyte fra hofta før vi har sett Scheelutvalgets rapport og før debatten om selskapsskattereformen er kommet ordentlig i gang.

Kontakt oss

Michael Riis Jacobsen

Seniorøkonom

Samfunnsøkonomi, næringsjus og offentlig sektor

michael.riis.jacobsen@nho.no
Telefon
23088159