Feige eller visjonære politikere

Ingen tør å foreslå økt boligbeskatning fordi de vil tape neste valg, slås fast som en sannhet. Hva om noen modige politikere med innflytelse faktisk testet det ut, skriver Ingebjørg Harto.

Boligbygging

Boligbygging. (Foto: iStockPhoto)

Publisert 17.10.16

Skatter og avgifter

Av Ingebjørg Harto, næringspolitisk direktør i NHO

Hva om velgerne ønsker seg politikere som våger å se litt lengre?

SV-leder Audun Lysbakken kalte nylig andre politikere feige fordi de ikke tør å gjøre noe med underbeskatningen av boliger. NHO er enig og etterlyser visjonære politikere. Hva om velgerne ønsker seg politikere som våger å se litt lengre?

«Tvinges inn i eiendom» er tittelen på et innlegg av Jon Mjølhus i Dagens Næringsliv 12. oktober. Her viser han til hvordan en rekke elementer har forsterket fordelen av å investere i eiendom. Og avslutter: «Hyggelig med hytte, men det er ikke god samfunnsøkonomi.»

Argumentet for å behandle boliger annerledes enn all annen kapital er at man ikke skal skattlegge hjemmene til folk: «Folk flest er ikke spekulanter, de bare investerer i hjemmene sine.» Ja, men skatt er nok en viktig årsak til at vi putter sparepengene våre i stadig større boliger og jevnlige oppussinger. Lønnen vår skattlegges med nesten 50 prosent på det høyeste. Bilen vår skattlegges og bankinnskuddet skattlegges. Hvorfor skal bolig unntas fra en moderat beskatning? En omlegging behøver ikke skje brått. Den kan gjennomføres over tid.

Boliger skattlegges i dag gjennom den kommunale eiendomsskatten og ved dokumentavgift. Skattesubsidieringen skjer ved ekstra lav verdsettelse i formuesskatten, med fullt rentefradrag og null gevinstskatt på egen bolig. Hva om vi avviklet alle disse skattene og tenkte nytt? Tiden er overmoden for en revisjon både av formuesskatten, eiendomsskatten og dokumentavgiften. En revisjon som kan utformes slik at både hensyn til sosial profil og proveny kan ivaretas, uten at den totale skattebyrde øker.

En omlegging med flytting av skattebyrden fra produksjon og arbeid til forbruk og eiendom er dessuten helt i tråd med den skattereformen Scheel-utvalget skisserte. Selskapsskatten betales i realiteten av arbeidstakerne, og en fortsatt reduksjon er helt nødvendig for å bevareskattegrunnlag og skatteinntekter i Norge. Tiden er på alle måter inne for en større omlegging. Men det krever modige og visjonære politikere. Har vi det?

(En litt kortere versjon av innlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv 15. oktober 2016.)