For lavt tempo i skatteomstillingen

Det må legges bedre til rette for at bedriftene kan skape jobber og verdier. Da må skattesystemet omstilles.

#205

Ingebjørg Harto Fotograf: Moment Studio

Publisert 06.10.16

Skatter og avgifter, Statsbudsjettet

- Det er nødvendig å omstille skattesystemet både når det gjelder skatt på overskudd og skatt på norsk eierskap, sier Ingebjørg Harto, direktør for næringspolitikk i NHO. 

I statsbudsjettet for 2017 starter regjeringen på gjennomføringen av skattereformen.

  • Selskapsskattesatsen settes ned fra 25 til 24 prosent
  • Verdsettelsen av aksjer og driftsmidler i formuesskatten får en rabatt på 10%.
  • Totalt sett gis det større skattelettelser "til folk flest" enn til næringslivet.

Skatt på bedriftenes overskudd er ifølge OECD den mest veksthemmende skatten. NHO mener derfor at regjeringen burde hadde hatt et høyere tempo i gjennomføringen av skattereformen.

- De burde i hvert fall gått ned til 23 prosent allerede i dette budsjettet. NHO er enig med Scheel-utvalget i at vi bør ned på 20 prosent ganske raskt, sier Harto.

Selskapsskatten i Sverige og Danmark er 22 prosent, i Finland og Island 20 prosent.

Burde senket formuesskatten

Behovet for et høyere tempo gjelder også skattleggingen av privat norsk eierskap gjennom formuesskatt og utbytteskatt.

- Økningen av bunnfradraget gir hver person i formuesskatteposisjon en lettelse på 680 kroner. Vi mener det hadde vært bedre for investeringer og arbeidsplasser om dette hadde vært brukt til en større reduksjon i formuesskatten på arbeidende kapital, sier Harto.

Formuesskatten på næringseiendom har økt jevnt og trutt de senere årene. Samtidig er det et annet formuesobjekt som stadig skiller seg dramatisk ut i forhold til de andre, nemlig boliger.

- Den lave verdsettelsen skaper et usunt boligmarked, og vrir investeringer bort fra der de kunne skapt eller sikret arbeidsplasser. Det er derfor etter vår oppfatning ikke tilstrekkelig å gjøre noe med gjeld knyttet til sekundærboliger, sier Harto.

- I tilknytning til utbytteskatten er det positivt at skjermingsrenten får et risikotillegg, men det burde vært høyere, påpeker Harto.

MVA-kompensasjon for helseforetakene

Sist men ikke minst er NHO svært godt fornøyd med:

  • Det innføres en ordning for aksjesparing for privatpersoner gjennom KLAS (konto for langsiktig aksjesparing).
  • Skattefritaket for ansattes kjøp av aksjer i bedriften de jobber økes noe.

- Det kan bidra til å stimulere langt flere til å spare i aksjer – noe som bidrar både til bedre avkastning over tid og bedre tilgang på kapital bedriftene, sier Harto.

På avgiftssiden kommer endelig nå MVA-kompensasjonsordningen for helseforetakene. Det er bra.

- Vi venter på at dette i budsjettet for 2018 også vil omfatte investeringer, for å unngå at hensiktsmessige utskiftninger og investeringer utsettes, sier Harto.