Ny skatteforvaltningslov

1. januar 2017 trådte ny skatteforvaltningslov i kraft. Den regulerer forvaltningsreglene for alle skatter og avgifter i Norge, med dokumentavgift og eiendomsskatt som to viktige unntak.

Stortinget

Foto: Stortinget

Publisert 16.01.17

Skatter og avgifter

Tidligere var forvaltningsreglene spredd rundt på en rekke ulike lover, som ligningsloven, merverdiavgiftsloven og forvaltningsloven. Dette innebar lite samordning og vanskelig tilgjengelig regler.

De viktigste endringene er:

• det innføres en ny fastsettingsmodell for formues- og inntektsskatt mv.
• myndighetene får generell adgang til å endre uriktige fastsettinger i 5 år
• skattepliktige får adgang til å endre egen fastsetting i 3 år
• nye regler om administrative reaksjoner (tvangsmulkt, tilleggsskatt, overtredelsesgebyr mv.)
• ordningen med bindende forhåndsuttalelser (BFU) utvides og det innføres klagerett
etablerte begreper som likning, selvangivelse og omsetningsoppgave endres

Ny fastsettingsmodell

Under tidligere regler fastsatte Skatteetaten både grunnlaget for inntektsskatt og beregnet skatten. Skattyter hadde da opplysningsplikt, som blant annet ble oppfylt gjennom selvangivelsen. Dette til forskjell fra merverdiavgift og arbeidsgiveravgift, hvor skattyter både oppgir grunnlaget og beregner skatten (avgiften) gjennom rapporteringen til Skatteetaten.

Etter skatteforvaltningsloven skal skattepliktige selv fastsette grunnlaget for inntektskatt. Fastsettelsen skjer ved innlevering av skattemelding (selvangivelse). Ved dette blir fastsettelsesmetoden samordnet for alle skatter og avgifter (med unntak av motorvognavgift), og får klare likhetstrekk med ordningen for merverdiavgift.

Skattemyndighetene skal fortsatt beregne inntektsskatten, på bakgrunn av grunnlaget som er fastsatt av skattyter. For merverdiavgift, arbeidsgiveravgift, særavgifter og merverdiavgiftskompensasjon fastsetter og beregner den skattepliktige, som tidligere, også selve skatten.

Myndighetene kan endre uriktige fastsettinger i 5 år


Etter skatteforvaltningsloven har skattemyndighetene nå adgang til å endre enhver fastsetting tilbake i 5 år når fastsettingen er uriktig eller når det ikke foreligger noen fastsetting. Før en slik fastsettelse finner sted skal myndighetene vurdere om det foreligger tilstrekkelig grunn for endring. Fristen for endring kan utvides til 10 år i tilfelle det ilegges skjerpet tilleggsskatt eller ved straffbart skattesvik.

Dette er til dels en oppmykning og til dels en skjerpelse i forhold til tidligere regler. Endringsfristen er redusert fra 10 til 5 år, men det gjelder nå ikke lenger en 2-års frist for tilfelle hvor det er gitt riktige og fullstendige opplysninger. For merverdiavgift er det nye reglene en oppmykning ved at endringsfristen er senket fra 10 til 5 år.

Skattepliktiges kan endre egen fastsetting i 3 år

Som en konsekvens av at skattyter skal fastsette grunnlaget for skatt og avgift, får skattyter også rett til å selv endre grunnlaget. Endringene må foretas innen 3 år, men kan ikke foretas etter at skattemyndighetene har varslet om mulig endring. For inntektsskatt gir dette en utvidet rett til endring. For merverdiavgift er dette en videreføring av gjeldende regelverk.

Nye regler om administrative reaksjoner

Sanksjonssystemet ved skattemessige overtredelser er endret ved at det er innført felles bestemmelser om tvangsmulkt, tilleggsskatt og overtredelsesgebyr. 

Satsene for tilleggsskatt er:

  • 10 % for opplysninger også gitt av arbeidsgiver eller andre med opplysningsplikt
  • 20 % for vanlig tilleggsskatt
  • 40 % for skjerpet tilleggsskatt
  • 60 % ekstra grove tilfellene

Satsene er til dels lavere enn før, og er ment å være en viss lemping av nivået på tilleggsskatten. Videre er det innført et generelt unntak for «unnskyldelige forhold» som etter forarbeidene skal benyttes noe oftere enn etter tidligere regler. Det skal ikke lenger ilegges beløpsmessig tilleggsskatt for mindre alvorlige tilfeller.

Som et supplement til tilleggsavgift, har skattemyndighetene nå adgang til å ilegge tvangsmulkt og gebyr til både skattyter og tredjepersoner som ikke oppfyller sin opplysningsplikt. Tvangsmulkt kan ilegges i forkant, mens tilleggsskatt og overtredelsesgebyr ilegges i etterkant som en sanksjon mot lovbrudd.

Gebyr og tvangsmulkt ilegges på objektivt grunnlag og beregnes som løpende dagsgebyr som skal bidra til oppfyllelse. 

Klageadgang for bindende forhåndsuttalelser


Ordningen med bindende forhåndsuttalelse (BFU) er nå utvidet til alle skatter og avgifter som reguleres av skatteforvaltningsloven. Det er også innført klagerett på slike forhåndsuttalelser.

Kontakt oss

Maj Hines

Advokat

Samfunnsøkonomi

maj.hines@nho.no
Telefon
23088158