Skattepolitikk i omstillingens tid

Skal Norge klare den krevende omstillingen, må skattesystemet legges om, skriver NHO-president Tore Ulstein i en kronikk i VG.

Publisert 24.07.15

Skatter og avgifter

Av Tore Ulstein, president i NHO

  • Skal Norge klare den krevende omstillingen, må skattesystemet legges om.
  • Scheel-utvalget har rett i at selskapsskatten må ned. På andre områder er de ikke i mål.
  • Alle politiske partier må nå ta ansvar for å sikre et bredt skatteforlik.

All skatt hemmer i en viss forstand økonomisk vekst. Samtidig vet vi at skal vi kunne finansiere det gode velferdssamfunnet, så må vi alle betale skatt. Norge har hatt et stabilt og godt skattesystem de siste tyve årene. I dag står vi overfor en mer krevende økonomisk situasjon enn på lenge.

Samtidig er økonomien vår mer global enn før og land vi konkurrerer med har senket sine skatter slik at bedrifter i Norge har fått en ekstra konkurranseulempe. 

Skal næringsliv og bedrifter levere på sitt samfunnsoppdrag; vekst, nyskaping, produktivitet og nye arbeidsplasser, så må skattesystemet legges om. Det er særdeles viktig når vi er på vei inn i den store omstillingens tid.

Tre store utfordringer

Vi har tre store utfordringer som gjør endringer i skattesystemet nødvendig:

  • Det investeres altfor lite i næringslivet. Vi tærer på det som har vært og skaper for lite nytt. 
  • Internasjonal skattekonkurranse der de landene vi handler mest med har lavere skatter
  • Internasjonale skattetilpasninger gjør at mange multinasjonale selskaper ikke betaler skatt slik de bør. Det er en ulempe for norske bedrifter.

Disse utfordringene var bakgrunnen for at Stoltenberg-regjeringen satte ned Scheel-utvalget. 

Utvalget skulle foreslå endringer som kan bygge opp om produksjonsmuligheter i økonomien, styrke konkurranseevnen og møte utfordringene knyttet til økt globalisering.

Selskapsskatten må ned

All skatt hemmer som sagt økonomisk vekst, men noen skattetyper er mindre hemmende enn andre. OECD fastslår at selskapsskatten, som i dag er på 27 prosent i Norge, er den mest veksthemmende skattearten. Den norske satsen er også høyere enn i landene rundt oss.

Scheel-utvalget foreslår å redusere selskapskatten med 7 prosentpoeng, ned til 20 prosent. Utvalget foreslår å endre sammensetningen av skatter, slik at det legges mindre vekt på selskapsskatt og større vekt på skatt av forbruk og på fast eiendom. 

På den måten vil statens inntekter svekkes minimalt. 

Som representant for over 23 000 bedrifter er NHO enig med utvalget i denne skatteomleggingen, fordi det vil stimulere til økte investeringer som igjen gir flere arbeidsplasser. Det er akkurat hva vi trenger i den økonomiske situasjonen vi nå er oppe i. 

På enkelte andre områder mener vi i NHO at Scheelutvalget ikke har kommet helt i mål. Den samlede eierbeskatningen i utvalgets forslag blir for høy, særlig tatt i betraktning at skjermingsfradraget i utbytteskatten ikke har en god utforming.

Videre er innstrammingen i fradraget for gjeldsrenter uheldig, blant annet fordi det vil ramme lån hvor det ikke er snakk om skattetilpasninger. Likebehandling av gjeld og egenkapital bør oppnås ved å gi fradrag for egenkapitalkostnader, ikke ved å stramme inn i gjeldsrentefradraget. 

Økende pessimisme

Utvalget har heller ikke tatt tilstrekkelig høyde for betydningen av norsk privat eierskap og de private eieres investeringer i norske arbeidsplasser og lokalsamfunn. 

Lysten til å beskatte folk med formue, kan være vellykket i politisk retorikk, men den utretter skade for norske arbeidsplasser

I den situasjonen vi nå er inne i i Norge er det uklokt å beholde den særnorske formuesskatten. Lysten til å beskatte folk med formue, kan være vellykket i politisk retorikk, men den utretter skade for norske arbeidsplasser. 

Det er mange veier til fjerning av formuesskatten. Utvalgets forslag om å verdsette alle formuesobjekter og gjeld til 80 prosent av markedsverdi er en kraftig forbedring fordi det likebehandler ulike sparealternativer, men NHO mener man heller burde legge 30 prosent til grunn. 

NHOs ferske kvartalsrapport viser dessverre økende pessimisme blant bedriftene. Investeringene utenom oljen er på det laveste nivået på 40 år og arbeidsledigheten øker. Skal vi få til de omstillinger vi vet er nødvendig, må vi få et skattesystem som bedre fremmer investeringer og vekst. 

Siden forutsigbarhet og stabilitet er viktig for bedriftene, må alle politiske partier bli med på å ta ansvaret for et bredt skatteforlik som ikke endres ved skifte av regjering. Vi fikk et slikt forlik forrige gang det var nødvendig. Skattereformen i 1992 ga et godt grunnlag for den økonomiske oppgangen som fulgte. Politisk besluttsomhet var det som skulle til den gang. Vi håper å se det samme igjen.

Vi forventer at Arbeiderpartiet, som ofte har vært et godt kompromissparti, kan gi regjeringen drahjelp i en situasjon som krever store omstillinger. Det er nødvendig, slik at bedriftene kan skape den vekst som er nødvendig for å sikre og utvikle det norske arbeidslivet og velferden.

(Artikkelen stod først på trykk i VG fredag 24. juli 2015.)