Høyere avgift presser verdiskaping ut av landet

- Den kraftige økningen av avgiften på over 50 prosent for godteri og brus gjør lite for folkehelsen, men den flytter norsk verdiskaping ut av Norge, sier NHO-sjef Kristin Skogen Lund.

Kristin Skogen Lund

- Det er vanskelig å forstå at det haster så mye med et så lite treffsikkert virkemiddel som avgiften på godteri og brus, sier NHOs Kristin Skogen Lund. Fotograf: Mix

Publisert 23.11.17

Statsbudsjettet

Sukkerforbruket her i landet har siden 2010 falt fra 43 kilo per nordmann til 27 kilo i 2015 og forbruket fortsetter å rase ned. 

Hardt straffet
Bedriftene har bidratt gjennom å utvikle sunnere produkter som har slått an. De blir nå hardt straffet i den budsjettavtalen som Høyre, Frp, Venstre og Kristelig Folkeparti har inngått.  Denne voldsomme avgiftsøkningen blir innført for fullt allerede om få uker.  Mens maskinskatten – for eksempel – blir avviklet i løpet av syv år. 

Det er vanskelig å forstå at det haster så mye med et så lite treffsikkert virkemiddel som avgiften på godteri og brus.  Men til gjengjeld er en rask økning av denne avgiften et målrettet tiltak for å flytte norsk verdiskaping ut av landet.

NHO vil heller styrke den ambisiøse samarbeidsavtalen om bedre folkehelse mellom myndighetene og mat- og drikkenæringen, som altså har gitt svært gode resultater. 

Spillereglene endres
- Mat- og drikkenæringen vil uansett fortsette arbeidet med sukkerreduksjon. I 2018 ligger det eksempelvis an til at halvparten av brussalget i Norge vil være sukkerfritt. Spørsmålet mange bedrifter nå vil stille seg er imidlertid om det gir mening å inngå nye forpliktende avtaler med myndighetene når spillereglene endres så dramatisk underveis, sier Skogen Lund.

Nordmenn handlet for 13,8 milliarder kroner på dagsturer til utlandet i 2016. I løpet av det siste året har grensehandelen vokst med kraftige 11 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Den nye avgiftsøkningen vil styrke grensehandelen som rammer både norsk produksjon, distribusjon og varehandel.  Brus og godteri brukes i stor grad som lokkevarer for grensehandelen med øvrige dagligvarer, og har derfor også negative konsekvenser for andre deler av mat- og drikkenæringen. 

Les mer her om saken hos NHO Mat & Drikke.