Roser partiene for fjerning av maskinskatten

Det er svært gledelig at de fire partiene har blitt enige om å fjerne maskinskatten og prioritere norske arbeidsplasser, sier NHO-sjef Kristin Skogen Lund.

#205

Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i NHO. Fotograf: Thomas Brun, NTB

Publisert 22.11.17

Statsbudsjettet

- Vi vil gjerne rose Høyre, Frp, Venstre og KrF for å ha kommet til enighet om statsbudsjettet. Vi har stor forståelse for at det har vært knalltøffe forhandlinger og mange motstridende interesser, og da er det svært gledelig at de fire partiene har fjernet maskinskatten og dermed prioritert norske arbeidsplasser, sier NHO-sjef Kristin Skogen Lund etter en budsjettenighet der maskinskatten (eiendomsskatt på verk og bruk) gradvis skal fjernes over syv år.

- Det viktigste for Norge fremover er å skape flere arbeidsplasser – det er nødvendig for å sikre velferden. Å fjerne maskinskatten er et av mange svar på denne utfordringen. Denne uforutsigbare skatten er et hinder for nyetableringer og en stor ulempe for etablerte bedrifter, sier NHO-sjefen.

Gode sparetiltak

Budsjettenigheten har også gitt krav til ytterligere innsparinger og effektivisering i offentlig sektor. Avbyråkratiseringsreformen er økt med 0,2 prosentpoeng.

- Det er bra at regjeringspartiene og KrF og Venstre fortsetter å effektivisere offentlig sektor, sier Skogen Lund.

Avgiftsøkning rammer bedriftene

Så er det noen store minuser med dagens budsjettavtale. Når de fire partiene øker avgiftene på brus og godteri med langt over 50 prosent svekkes grunnlaget for den ambisiøse samarbeidsavtalen om bedre folkehelse mellom myndighetene og mat- og drikkenæringen.

Denne avgiftsøkningen vil ramme norske bedrifter hardt. Og mens vi har forståelse for at kommunene trenger tid for å tilpasse seg nå som maskinskatten skal fases ut over syv år, får altså bedriftene bare noen uker på seg til å tilpasse seg en stor avgiftsøkning.

Høyere avgift presser verdiskaping ut av landet

Forslaget fra regjeringen om økt lavmomssats blir stående. NHO har pekt på at denne økningen i momsen fra 10 til 12 prosent er uheldig for reiseliv- og transportnæringen. 

Økt CO2-avgift uheldig

NHO er svært overrasket over at samarbeidspartiene i budsjettforliket øker CO2-avgiften på naturgass ytterligere – i tillegg til den uheldige økningen som regjeringens hadde foreslått. NHO er også kritisk til at politikerne igjen øker CO2-avgiften i luftfarten til tross for at de er en del av EUs kvotesystem. Når flypassasjeravgiften nå også skal miljødifferensieres, vil denne sektoren i praksis få trippel virkemiddelbruk på miljøområdet.

NHO er glad for at stortingsflertallet i budsjettforliket ber regjeringen å sikre videreføring av Gassnovas arbeid med fullskala CO2-håndtering. NHO er bekymret over at det ikke er avsatt penger i budsjettforliket, men vi forutsetter at dette innebærer at det vil komme nødvendige bevilgninger til å videreføre fremdriften i prosjektene slik at inngåtte kontrakter ikke termineres.

Lyttet til samferdselsinnspill

NHO er fornøyd at Høyre, Frp, Venstre og Krf gjennom budsjettavtalen har lyttet til næringslivets innspill til budsjettforslaget om at drift og vedlikehold av jernbane må styrkes. For å sikre konkurransekraften til jernbane må infrastrukturen være forutsigbar og pålitelig. Økt satsing på drift og vedlikehold vil bidra til dette.

Vi ser samtidig at man gjennom avtalen reduserer bevilgningene til enkelte veiprosjekter, noe som kan være uheldig for fremdriften i viktige prosjekter for næringslivet.

Stimulans til vekstbedrifter

Ved å heve den maksimale opsjonsfordelen betydelig, fra 30 000,- til 500 000,-, vil det bli et gunstigere alternativ til lønn for flere oppstartsbedrifter som har begrenset kapital i startfasen. Det stimulerer til flere vekstbedrifter.

De borgerlige partienes budsjettforlik gir også 500 nye IKT-studieplasser. Dette betyr 1000 nye studieplasser fra neste studieår. Det gir samfunnet bedre tilgang på tiltrengt IKT-kompetanse.

NHO syntes det var uheldig at ordningene Forny 2020 og BIA ble kuttet med 100 millioner i regjeringens forslag, og det er et skritt i riktig retning når næringsrettet forskning nå styrkes med 50 millioner. Vi merker oss også at rammen for innovasjonskontrakter er økt med 50 millioner, noe som øker muligheten for at innovative offentlige anskaffelser kan stimuleres gjennom ordningen.