Frustrasjon ble innovasjon

Gründeren bak ASAP Norway har utviklet et høytabsorberende laken til fødestuer over hele verden. Det er mer revolusjonerende enn det kanskje høres ut.

Astrid Skreosen har startet egen bedrift. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen.

Publisert 13.11.14

Helse og velferd

Historien begynner i 2000
Hjelpepleier Astrid Skreosen er på sin første nattevaktjobb på fødeavdelingen på Sykehuset Telemark i Skien. Hun er lykkelig over å ha fått 50 prosent fast stilling natt som barnepleier. Men snart merker hun en gryende frustrasjon.

Tall og fakta

Hva: ASAP Norway utvikler og produserer oppdekningsutstyr for helse- og omsorgsektoren, blant annet et innovativt laken til fødesenger.

Hvor: Skien

Landsforening: Norsk industri

Antall ansatte: 4

Omsetning: 6 mill. kr

– Som barnepleier skal du assistere jordmor under fødselen, og jeg stusset over at det ikke fantes noe vi kunne re opp med som var laget med tanke på fødesenga, sier Astrid Skreosen.

 En fødeseng er en avansert affære. Den er todelt og har helt ukurante mål, den er svært teknisk og den er svinedyr.

– Etter en fødsel så ikke senga ut. Lakener var sparket av fordi de ikke lå stabilt, og både seng og sengetøy var tilgriset med blod og søl. Jeg hadde ofte jobben med å vaske senga etterpå, og tenkte
at det måtte finnes smartere, mer effektive og ikke minst mer hygieniske metoder.

Måtte fikse det selv

En ringerunde til diverse leverandører avslørte at det ikke fantes et eneste produkt på markedet som var laget med tanke på en fødeseng – i hvert fall ikke noe som fungerte. Dette er et problem på fødestuer over hele verden, ikke bare i Norge. I 70 år har utstyret til sengene sett omtrent helt likt ut.

Etter en ekstra stressende nattevakt, der Skreosen bar ut tilsølt sengetøy og søppel, toppet det seg for barnepleieren. 

– Nok var nok. Nå skulle jeg fikse det lakenet!, sier hun. Og så begynte et åtte år langt «svangerskap».

NHO mener

Næringslivet er en naturlig samarbeidspartner og medutvikler av løsninger.

Økt bruk av private tjenestetilbydere.

Etabler ordninger som stimulerer etterspørselen etter nye helse- og velferdsløsninger.

Gode offentlige innkjøpsprosesser som utløser innovasjonsmulighetene.

Nøytral merverdiavgiftsordning for helseforetakene.

Legg til rette for verdensledende næringsklynger i helseindustrien.

Store besparelser

Et nytt laken måtte være høyabsorberende og likevel supertynt. Det måtte kunne tilpasses ukurante mål. Det måtte ligge stabilt og det måtte gjøre det enklere å estimere blodtap. Det var veldig vanskelig å finne noen som hadde kompetanse nok til å lage dette.

– I 2007 fikk jeg kontakt med et etablererkontor, og deretter penger fra SINTEF til utvikling av en prototyp. Samtidig jobbet jeg som barnepleier, og satte ikke av nok tid til prosjektet. Til slutt måtte jeg gi meg selv en frist.

Et halvt år etterpå satt Astrid Skreosen i etablererkontorets lokaler sammen med andre gründere. Hun satte sammen et styre og de kontaktet ulike interessante miljøer. 100 laken ble testet på Ullevål universitetssykehus. Rapporten derfra gjorde at produktet kunne videreutvikles.

Tester dokumenterer inntil 90 prosent reduksjon av blodsøl og 40 prosent redusert avfall fordi lakenet bare er en millimeter tykt og likevel så absorberende at  du slipper å bytte. Lakenet gir mindre belastning på personalet, og gjør det dessuten lettere å estimere blodtap. Hygienen  blir også bedre. Det svanemerkede lakenet brennes etter bruk, og energigjenvinningen er høy. Enklere renhold av fødestua gjør dessuten at avdelingen kan ta imot flere fødende kvinner – mens det i dag må gå tre kvarter mellom hver fødsel, kan ASAP Norways system redusere tiden til det halve.

–  Det er jo moro at et ganske enkelt laken tester så bra på alt som måler innovasjonshøyde, sier Skreosen.

De store nøler

I april 2012 var ASAP Norway i gang med kommersiell produksjon, som ble godt mottatt på flere sykehus. En stor seier var rammeavtalen med Helse Sør-Øst, som var en del av innovative anskaffelser. Likevel sliter Skreosen med å få gjennombrudd i det norske markedet, selv om hun så langt har fått distribusjonsavtaler både i Sveits, Danmark, Sverige, Nederland og Storbritannia. I Norge har også flere mindre sykehus kastet seg over nyvinningen, og vil aldri vende tilbake til bomullslaken. Men de større sykehusene nøler.

– Problemet er at avdelingslederne ikke har noen insentiver for å ta i bruk våre laken. En avdelingsleder måles jo ikke på grad av innovasjon, hun måles på å holde budsjettet. Og det koster å investere i innovasjon, selv om det vil spare deg for penger på sikt, sier Skreosen, som mener vi alle skylder oss selv å ta innovative produkter i bruk. Hun etterlyser flere insentiver og fokus på innovasjon også lenger ned i systemene.

– Det investeres store summer av skattebetalernes penger i innovasjon, da er vi forpliktet til å ta nyvinningene i bruk. Dessuten er det helt sikkert at vi i fremtiden ikke har nok hender, og vi trenger å få mer helse ut av hvert skritt. Det krever nytenkning. Et fødelaken er kanskje ikke en stor ting, men det er et viktig, lite steg på veien til mer effektivt helsevesen.

 Les mer om helse og velferd