Vi jobber for at færre barn skal grue seg til jul

Mange familier og mange barn ser på jula som noe av det verste fordi da blir ofte alkoholproblemene aller verst. Partene i arbeidslivet har et ansvar her og vi jobber systematisk for å forebygge og håndtere rusproblemer på arbeidsplassene, skriver NHO-sjef Kristin Skogen Lund og LO-sjef Hans-Christian Gabrielsen.

#205

Kristin Skogen Lund (NHO) og Hans-Christian Gabrielsen (LO). Foto: NHO og LO

Publisert 21.12.17

Helse og velferd

Kronikken stod på trykk i Stavanger Aftenblad 21.12.2017

Det er ikke alle som gleder seg til jul. Mange familier og mange barn ser på jula som noe av det verste fordi da blir ofte alkoholproblemene aller verst. Partene i arbeidslivet har et ansvar her og vi jobber systematisk for å forebygge og håndtere rusproblemer på arbeidsplassene. Vi bidrar forhåpentligvis til at færre barn gruer seg til jul. Vi vet nemlig at leveren til norske arbeidstakere, og arbeidsmiljøet, tåler mer enn barna deres tåler.

«Hvis noen her får et stort problem, har vi sviktet som arbeidsplass». Uttalelsen kommer fra en kjent virksomhet som mener at arbeidsplassen har et ansvar i form av å forebygge og håndtere rusproblematikk før det rekker å få alvorlige konsekvenser for den ansatte og for virksomheten. De sosiale konsekvensene av rusproblemer er ofte omfattende, og arbeidslivet er en unik arena for å forebygge, fange opp og ta tak i rus- og avhengighetsproblematikk.

Virksomheter skal først og fremst skape verdier og resultater innenfor rammene av norske lover og regler, men virksomheter opererer ikke bare i et marked. De er også aktører i samfunnet, bærere av kultur og en viktig arena for menneskene som jobber der. Hvilket samfunnsansvar norske virksomheter har, og tar, handler om den rollen de ønsker å spille i en bredere samfunnskontekst. Samfunnsansvar er i hovedsak å ta sosiale og miljømessige hensyn utover det som er lovpålagt, og å se hvilke muligheter virksomheten har for å bidra til et bedre samfunn, som helhet og for enkeltmennesker.

Akan er et godt eksempel på trepartssamarbeid mellom LO, NHO og staten, og Akan-arbeidet er tuftet på en unik modell som bidrar til å ivareta både arbeidsgivers og arbeidstakers interesser. Når virksomheter jobber rusforebyggende etter Akan-modellen tar de ansvar for noe de ikke er lovpliktig til å gjøre: å bygge en ivaretakende bedriftskultur med klare forventninger til de ansatte når det kommer til rus- og spillatferd. På den måten tar arbeidsplassen et samfunnsansvar gjennom å forebygge at ansatte utvikler problemer knyttet til rus eller spill, men det handler også om å ta ansvar når ansatte har gått på en smell. Ikke for enhver pris, men å gi folk en sjanse til å beholde en tilknytning til arbeidslivet og til å gjenopprette tillit er å utvise ansvarlighet gjennom ivaretakelse.

Tid er blitt en knapphetsfaktor i arbeidslivet, og det forebyggende arbeidet kommer ofte langt ned på listen. Da ender vi opp med å håndtere situasjonene når de oppstår. Men det er for sent å tegne forsikring når huset brenner. Ved å integrere temaet rusmiddelbruk og spill i virksomhetens øvrige arbeid med omdømme, HMS og lederutvikling, sikres kompetanseheving og rolleavklaringer. For når det brenner er det greit å vite hvem som gjør hva, og hvordan man gjør det. Det er tidsbesparende og kostnadseffektivt, men ikke minst er det å utvise ansvar for ansattes helse, arbeidsmiljøet, sikkerheten og bedriftens omdømme.

Det er fortsatt knyttet mye skam og tabu til rus- og spillproblematikk, og unnlatelsessyndene i arbeidslivet er dessverre mange. Terskelen fra bekymring til handling er ofte høy og man kvier seg for å si ifra når man merker forandringer hos en medarbeider. Det koster både arbeidsplassen og samfunnet mye penger, men det koster ikke minst verdighet og tilhørighet for den enkelte. Ved å ta tak i bekymringer på et tidlig tidspunkt kan vi reversere en uheldig utvikling og spare både vedkommende, familien og arbeidsplassen for unødvendig belastning.

«Gevinsten ligger i åpenheten» er Akans slagord – en gevinst både for vedkommende selv, leder, kolleger og samfunnet i sin helhet. Men åpenhet fordrer trygghet på arbeidsplassen, en trygghet om hvordan rus- og spillproblematikk blir møtt og håndtert. Å vite at en kollega blir ivaretatt om du melder fra om en bekymring vil senke terskelen for å si ifra. God håndtering av ansatte i vanskelige situasjoner vil også senke terskelen for selv å be om hjelp. Signaleffekten vil være sterk og kunne bidra til større åpenhet. I de virksomhetene som jobber rusforebyggende etter Akan-modellen, er det en tendens til at flere ledere ser og tar tak i problemer før de rekker å utvikle seg, og at ansatte kjenner seg trygg på å være åpen om at de har et problem.

Det mest verdifulle med Akan-arbeid er at det omhandler alle i arbeidslivet, ikke bare de med problemer. Vi vil oppfordre virksomheter til å etablere en tydelig holdning til rusmiddelbruk og spill på arbeidsplassen, som også sier noe om hvordan man skal ta tak i og håndtere problemer. Det er et viktig bidrag til trygghet og forutsigbarhet for både ledere og ansatte. Gjennom Akan får flere med problemer hjelp tidlig og får beholde en tilknytning til arbeidslivet, noe som sparer både arbeidsplassen og samfunnet for kostnader. Ikke minst gagner virksomheters rusforebyggende arbeid det aller mest dyrebare vi har, nemlig barna våre.

God jul og godt rusforebyggende arbeid!

Kristin Skogen Lund (NHO) og Hans-Christian Gabrielsen (LO)