Lider Norge av "mastersyke"?

53 % av NHOs medlemsbedrifter melder at en med bachelorgrad kunne gjort de samme oppgavene like godt eller bedre enn de man har ansatt med mastergrad gjør i dag. NHO mener dette er et tydelig tegn på den såkalte "mastersyken".

Publisert 06.04.14

Kompetansebarometer

– Det blir en selvforsterkende spiral. Hvis veldig mange har en master vil bedriftene velge de med master og flere unge tror de må ha en master, sier Kristin Skogen Lund til Aftenposten i dag.

Faksimile: Aftenposten omtaler NHOs Kompetansebarometer 6. april 2014

faksimile aftenposten kompetansebarometer

Vi utdanner for mange for lenge

– Flere har tidligere omtalt dette som "mastersyken" og at vi nå får det stadfestet så tydelig, er veldig interessant. Vi utdanner for mange for lenge til akademiske grader som ikke er avstemt med hva samfunnet og arbeidslivet trenger. Der man før tok en bachelor, tar man nå en master, sier Are Turmo, avdelingsdirektør for kompetanse i NHO.

Det er NHOs egne medlemsbedrifter som i en omfattende spørreundersøkelse har svart på spørsmål om bedriftenes kompetansebehov i dag og fem år frem i tid. Kartleggingen som har fått navnet NHOs Kompetansebarometer er en oppfølging av NHOs Årskonferanse Læringslivet. Over 5500 bedriftsledere er spurt om behov for ulike typer kompetanse etter yrke, fagområde, utdanningstype og utdanningsnivå.

Skogen Lund sier til Aftenposten at det er blitt en idealisering av lange utdannelser, mens næringslivet ikke etterspør så ensidig.

– Det må ikke være et mål å ta utdannelse i flest mulig år. Målet må være å komme i jobb, sier hun. Svarene i NHOs Kompetansebarometer er tydelige:

  • Bare en av ti bedrifter vil ha stort behov for ansatte med mastergrad om fem år
  • Over halvparten av bedriftene sier at arbeidsoppgaven som masterutdannede gjør i dag, hadde blitt gjort like godt eller bedre av en ansatt med bachelorgrad.

Det har vært en voldsom vekst i mastertilbudene. På slutten av 90-tallet var det omlag 300 tilbud. I 2012 er man oppe i 937 masterstudier.

NHO mener at når stadig flere søkere ved mastergrader er tilgjengelige på arbeidsmarkedet, blir dette lett et seleksjonskriterium i seg selv, selv om mastergraden ofte ikke er nødvendig sett i lys av det reelle kompetansebehovet.
– Denne "onde sirkelen" kan også ha en lønnsdrivende effekt for både bedriftene og de ulike bransjene, sier Are Turmo i NHO.

Noen må bryte spiralen som leder til "mastersyken"

– Yrkesrett bachelorutdanningen
NHO mener det vil være nyttig å yrkesrette flere av bachelorutdannelsene.

– Noen må bryte den spiralen som leder til "mastersyken". Det kan gjøres ved å yrkesrette bachelorgraden, slik at den blir stående som et relevant utdanningsnivå, og ikke som nå – et forberedende kurs til materstudiet, sier Skogen Lund til Aftenposten. NHO mener at en yrkesretting kan bidra til å gjøre det tydeligere for arbeidsgivere hva kandidatene kan. 

I følge NHOs Kompetansebarometer sier bedriftene at de om fem år vil ha et større behov for personer med fagskoleutdanning enn med bachelor.

– Dette viser at bedriftene ser et stort potensial i hva fagskolene kan levere. Fagskoleutdanning er en yrkesrettet utdanning som bygger på videregående skole, og har en varighet på et halvt til to år. De skiller seg også fra master og bachelor ved at skolene faktisk må dokumentere et behov i arbeidslivet. I praksis betyr dette at fagskolene har tett kontakt med det lokale/regionale næringslivet, som f.eks. Kongsberg-/Raufossindustrien, sier NHO-direktøren. NHO mener at flere bør velge fagskoleutdanning som et alternativ til studier ved universiteter og høgskoler.

Kontakt oss

Are Turmo

Kompetansedirektør

Arbeidsliv og kompetanse

are.turmo@nho.no
Telefon
23088184