Tre eksempler på smart bistand

Statoil, Telenor og Yara illustrerer her potensialet for økte utviklingseffekter dersom bistand benyttes i gode partnerskap med næringslivsaktører.

Telenors Sigve Brekke, Yaras Svein Tore Holsether, Statoils Lars Christian Bacher og NHOs Kristin Skogen Lund viser i VG-kronikken hvordan næringsliv og myndigheter kan samarbeide om utvikling i sør.

Publisert 17.02.16

Internasjonalt, Næringsutvikling i sør

Av Sigve Brekke, konsernsjef i Telenor, Lars Christian Bacher, konserndirektør i Statoil, Svein Tore Holsether, konsernsjef i Yara, Kristin Skogen Lund, adm. direktør i NHO

Norsk utviklingspolitikk trenger næringslivet. Bedrifter og myndigheter må gå sammen om jobben med å skape arbeidsplasser og økonomisk vekst – og dermed bidra til fattigdomsreduksjon.

Bedriftene har kompetanse og kapital som er uvurderlig i denne sammenheng. Vi ser også at flere av de landene som gis høyest prioritet i utviklingssamarbeidet kjennetegnes av et økende nærvær av norske bedrifter.

Om vi går sammen om jobben, kan vi få til langt mer enn hver for oss

Da er det gledelig at stortingsmeldingen «Sammen om jobben», som regjeringen la frem i juni i fjor og som behandles av Stortinget om kort tid, sier mye av det samme. Næringslivet er en uunnværlig kraft for bærekraftig utvikling - det bidrar til innovasjon, skaper arbeidsplasser og vekst – og kan dermed redusere fattigdom og øke felles velstand.

Fra NHO og bedriftenes side er det positivt at regjeringen gjennom meldingen så tydelig anerkjenner næringslivet som viktig samfunnsaktør også innenfor utviklingspolitikken. Vi tror at økt samarbeid med næringslivsaktører som opererer i vanskelige markeder gir bedre forståelse for nødvendige rammebetingelser og er en god anledning til å identifisere mulige partnerskap mellom myndigheter og bedrifter hvor bistand benyttes addisjonelt for å løse lokale utviklingsproblemer.

Yara i Tanzania

Yara ble i 2005 bedt av myndighetene i Tanzania om bistand til å forbedre landbrukssektoren. Yaras respons var å gå sammen med myndighetene om å etablere en vekstkorridor for å stimulere til investeringer i infrastruktur og bidra til lønnsomhet for småbønder og matsikkerhet i regionen. Siden korridoren ble lansert har initiativet engasjert mer enn 80 partnere, skaffet mer enn 1 milliard dollar i investeringer fra privat sektor og kommet nærmere 2 millioner bønder til gode.

I fjor høst kunne næringsminister Mæland åpne Yaras gjødselterminal i landet, den største i Afrika så langt. Terminalen har kapasitet til å håndtere 150 000 tonn gjødsel i året, og gjør Dar es Salaam til et knutepunkt for å sikre tilgang til høykvalitets gjødsel til flere land i regionen. Yara har i dag 25 agronomer på bakken i Tanzania som driver opplæring for å gi bøndene kunnskap om hvordan de får økte avlinger og bedre lønnsomhet.

Samarbeid mellom myndigheter – både norske og lokale – og kommersielle aktører har ført til økt produktivitet, lønnsomhet og sysselsetting i et land som Tanzania. Potensialet for oppskalering er stort.

Telenor i Myanmar

I februar 2014 ble Telenor tildelt en landsdekkende lisensavtale i Myanmar og har allerede 14 millioner mobilkunder. Utrulling av internett- og taletjenester over hele landet gir befolkningen tilgang til bank, helsetjenester og verdens største bibliotek på en helt annen måte enn tidligere. Dette alene gir store utviklingseffekter i et land som Myanmar.

Satsing på utbygging av energiproduksjon og distribusjon er avgjørende for å skape jobber, utvikle næringsliv og bekjempe fattigdom. I Myanmar er det aktuelt for Telenor å forsyne teletårn med fornybar energi for å bidra til å utvide kapasiteten. Et samarbeidsprosjekt med norske myndigheter vil for eksempel kunne innebære oppskalering slik at også omkringliggende landsbyer kan få tilgang til elektrisitet. Dette vil gi større utviklingseffekter enn dersom Telenor kun opererer som kommersiell aktør.

Statoil i Tanzania

En rekke land i Øst- og Vest-Afrika har store forekomster av olje og gass. Dette er dessverre ingen garanti for vellykket sosial og økonomisk utvikling. Ei heller jobbskaping.

Statoil har etablert kontor i Dar es Salaam og gjort omfattende gassfunn utenfor kysten av Tanzania. Det er krav om lokalt innhold. Det er viktig å unngå at disse kravene blir til hinder for internasjonale investeringer – og dermed også bremser utviklingen av lokalt næringsliv. Vellykket olje- og gassindustri krever betydelig kompetanse. Arbeidskraft, entreprenører og leverandører vil i en tidlig fase ofte ikke finnes lokalt til en kvalitet som internasjonale bedrifter har behov for. Det er derfor også i selskapenes egeninteresse å bidra til å styrke dette.

Prosjektet er fremdeles i en tidlig fase, men Statoil er allerede involvert i en rekke opplæringsprogram. Statoil er også i dialog med blant annet Norfund om å bygge opp lokalt næringsliv i Mtwara – et svært fattig område sørøst i Tanzania i de områdene av landet hvor de store gassfunnene er gjort.

Sammen om jobben

Strategisk partnerskap mellom bistand og næringsliv om etablering av relevant yrkesopplæring og lokale underleverandørkjeder vil være i bedriftenes egeninteresse, samtidig som det vil bidra til større utviklingseffekter enn dersom næringslivet kun lærte opp arbeidskraft rettet direkte inn mot eget behov og i utstrakt grad baserer seg på import av varer og tjenester.

Dette er bare noen eksempler på mulige partnerskap med næringslivsaktører innenfor utviklingspolitikken. Vi tror det finnes en rekke muligheter for samarbeid mellom bedrifter og myndigheter i markeder hvor Norge har et utviklingspolitisk engasjement og hvor det samtidig et nærvær av norske bedrifter. Om vi går sammen om jobben, kan vi få til langt mer enn hver for oss. 

(Artikkelen ble først publisert i VG 17. februar 2016.)