Kartlegger 1.200 bedrifter

Hvor godt fungerer Ringer i vannet over tid for de som får jobb? Dette er et av spørsmålene når NTNU nå starter en ny evaluering av ordningen.

Tøssebro er dr. polit. i sosiologi og professor i sosialt arbeid ved NTNU.

Jan Tøssebro er dr. polit. i sosiologi og professor i sosialt arbeid ved NTNU. Fotograf: Baard Fiksdal

Publisert 09.11.16

Ringer i vannet

Målet er at 1.200 bedrifter, som har avtale med Ringer i vannet (Riv) eller er tilknyttet inkluderende arbeidsliv (IA), skal svare på spørreskjemaer. I tillegg skal det utføres case-studier og gjøres intervjuer med prosjektledere og andre nøkkelfunksjoner i Riv. Dessuten skal man kartlegge forløpet til et par hundre personer for å se om de blir værende i jobb.

Evaluering koster to millioner kroner, er finansiert av IA-rådet og skal være ferdig i november 2017. Forskningen ledes av Jan Tøssebro og utføres av ham og fire kolleger ved NTNU Samfunnsforskning i Trondheim. Tøssebro er dr. polit. i sosiologi og professor i sosialt arbeid ved NTNU.

- Evalueringen vil bestå av fem ulike undersøkelser. Hovedmålet er å vurdere hvordan Ringer i vannet, som metode, fungerer i forhold til andre metoder som benyttes innen arbeid – og inkludering, sier Jan Tøssebro.

Bygger videre

Prosjektleder for Ringer i vannet i NHO Service, Paal Haavorsen, understreker at forskningen vil bygge videre på et arbeid som Fafo utførte i 2015.  Fafo så nærmere på ordningen og ga ut rapporten "Ringer i Vannet NHO-bedriftenes bidrag til økt arbeidsinkludering". Se mer om rapporten her
Fafo-rapporten antyder at Ringer i vannet ser ut til å være mer bærekraftig enn andre metoder for ansettelser. NTNUs rapport blir mer omfattende enn Fafos.

- Det unike med RIV er at man setter arbeidsgivers behov i fokus. Vi håper at NTNU vil kunne dokumenter hva som skal til for at arbeidsgiver blir fornøyd med ansettelser av personer med redusert arbeidsevne, sier Haavorsen.