En digital revolusjon

- En fordel med MOOC og andre åpne og internettbaserte læringsformer er at de virker kvalitetsfremmende på all høyere utdanning, ved alle institusjoner, både ute og hjemme, sier Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo.

Ole Petter Ottersen, rektor UiO og leder Universitets- og høgskolerådet på NHOs Årskonferanse 2014

Publisert 08.01.14

Årskonferansen 2014

- Ved hjelp av MOOC (Massive Open Line Courses) kan den enkelte student sammenligne undervisningstilbud og kvalitet ved egen institusjon med undervisningstilbud og kvalitet ved verdens fremste institusjoner, sier Ottersen.

Han viser til at den digitale revolusjon også gir nye muligheter for samarbeid innen utdanningssektoren og MOOC utvikles nå ved flere universiteter og høyskoler i Norge.

- MOOC er kommet for å bli, men tar selvsagt ikke over. Det gamle og det nye smelter sammen; "blended learning". Fremtiden ligger i å integrere og kombinere de nye digitale plattformene i møter med mennesker. Den direkte kontakten gir en ekstra dimensjon utover det man kan få på nett. Vi må huske: endepunktet for all læring er vår egen hjerne.  Det er der utdanningen skal formes, det er i hjernen at faktisk kunnskap skal kobles til et verdigrunnlag, teknologien er hjelpemiddelet, sier Ottersen.

Digitaliseringen er grensesprengende
- UiO eller campus er i stor endring. Mange av studentene som begynner ved det matematisk- naturvitenskapelige fakultet i dag tar i bruk avansert digitale simuleringer allerede i første semester. Dette har sprengt grensene mellom utdanning og forskning, sier Ottersen.

Han viser til at digitaliseringen også sprenger også andre grenser; eksempelvis gravide og mødre i Punjab i India blir fulgt opp ved hjelp av et helse- og informasjonsprogrammet Health Information Systems Programme (HISP), utviklet av forskere ved Institutt for informatikk ved UiO. Programmet er basert på bruk av mobiltelefon er blitt standard ved Verdens helseorganisasjon. HISP er etablert i 40 land og har et nedslagsfelt på over en milliard mennesker. Kobling mot solcelle gjør at systemet kan brukes i de mest avsidesliggende områder i fattige land. Dette er et eksempel effekten av en digital revolusjon.

Ottersen viser til andre områder hvor den digitale revolusjon har sprengt grenser; mellom tradisjonelle disipliner som matematikk, fysikk og biologi og smeltet sammen i livsvitenskapen. Digitaliseringsrevolusjonen er også grensesprengende mellom næringsveier som helse, marin, landbruk og industri.