Utdanningen må styrkes

- Frafallet i videregående skole er 30 prosent og 40 prosent i høyere utdanning. I tillegg tar mange utdanninger som ikke gir jobb. Dette må vi ta på alvor, sier NHO-sjef Kristin Skogen Lund.

Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i NHO på NHOs Årskonferanse 2014

Publisert 08.01.14

Årskonferansen 2014

Hun understreker samtidig at det gjøres en fantastisk innsats for å løfte norsk skole, og at mye er blitt bedre.-Men, vi må fortsatt stille krav til utdanningen, når kravene til kompetanse i arbeidslivet fortsetter å øke. Nye virkemidler må til, om vi skal oppnå enda bedre resultater, sier Skogen Lund.

Hun viser til NHOs tre forslag til tiltak for å styrke utdanningen i Norge:

Sats på lærerene. Gode lærere er den viktigste enkeltfaktoren for god læring. De gode lærerne må belønnes med karrieremuligheter og god lønn.

Tidlig innsats. Det bør innføres obligatorisk kjernetid med opplæring, noen timer i uken, for 5-åringer. Barnas lærelyst skal vekkes gjennom lek, på egne premisser, i tidlig alder.

En tredje vei i videregående utdanning. Det må bli mulig å søke seg til en tredje vei, der man får opplæring i bedrift rett fra ungdomsskolen.

Forslaget om en tredje vei i videregående utdanning er også et forslag fra næringslivet om å få ta mer ansvar for kompetansebyggingen. Bedriftene gjør det allerede – gjennom lærlingeordningen, gjennom etter- og videreutdanning – og ikke minst gjennom all læring som kommer av å være i jobb. Skogen Lund viser her til en undersøkelse som er gjennomført av NHO sier 93 prosent at det daglige arbeidet er viktig for egen kompetanseutvikling.

Hun peker avslutningsvis på tre sider ved PIAAC-/PISA-undersøkelsene som fortjener ekstra oppmerksomhet:

Utviklingen i kompetansen til unge voksne. Selv om norske voksne har høy kompetanse – er resultatene dårligere enn de var for noen år siden. Størst er nedgangen for aldersgruppen 16 – 24 år. Det er et urovekkende tegn for fremtiden.

Forskjellen i kompetanseutvikling mellom kvinner og menn. Jenter er bedre på skolen enn gutter, særlig i lesing. Denne forskjellen er snudd på hodet når vi måler kompetansen til voksne. Menn utnytter læringsmulighetene i arbeidslivet mye bedre enn kvinner. Og det betyr at kvinner går glipp av muligheter til deltakelse, påvirkning og selvutvikling.

PISA-undersøkelsen viser at når norske femtenåringer gjør det dårligere enn OECD-snittet i matte, så er det ikke fordi vi har mange svake elever som trekker resultatet ned. Det er fordi vi har så få flinke elever som trekker resultatet opp.

- Dette må vi ta på alvor. Vi har en enhetsskole i Norge. Og det er bra. Men det må ikke bli til enhetlig middelmådighet. Det må ikke gå så langt at kunnskap blir fordelingspolitikk. Kunnskap kan deles, men ikke fordeles. Målet må for opplæringen må være at alle elever skal hjelpes til å strekkes seg så langt deres evner rekker, avsluttet Kristin Skogen Lund.