Vinsjan på kaia

Å være opptatt av enkeltmenneskene og av bedriftene henger sammen, skriver NHO-sjef Kristin Skogen Lund. Kommentaren er et svar på et debattinnlegg i Dagbladet.

Kristin Skogen Lund, adm. direktør i NHO. (Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen)

Publisert 29.01.14

Årskonferansen 2014

Av Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i NHO

Skribent Guri Idsø Viken ønsker mer trønderrock på våre konferanser, i Dagbladet 26. januar. Gjerne det, Bjarne Brøndbo er en strålende representant for våre mange medlemsbedrifter. Men Idsø Vikens forsøk på å oppsummere NHOs konferanser og standpunkter gir liten grunn til å rope "Rai Rai".

På NHOs årskonferanse, "Læringslivet", satte vi søkelyset på læring og kompetanse. Og, ja, vi snakket blant annet om PISA-resultater og produktivitet. Der Idsø Viken bommer mest, er når hun tror dette ikke er å snakke om mennesker.

Når vi snakker om hvordan våre ungdomskull gjør det i PISA-tester, handler det om hvilken kompetanse vi vil ha i arbeidslivet om noen år. Det handler om hvilken produktivitet bedriftene våre skal møte konkurransen med. Men like mye handler det om ungdommens egen mulighet til samfunnsdeltakelse, og om samfunnets evne til å yte velferd tilbake – også til de som faller utenfor.

Når vi snakker om frafall i videregående skole, handler det om bedriftenes rekruttering på sikt, og at samfunnet får færre arbeidstimer og skattekroner. Men like mye handler det om ungdom som ikke får den inngangen de trenger til et lærende – og givende – arbeidsliv.

Når vi snakker om alternative læringsløp etter ungdomsskolen, om å satse på læreren, om tidlig innsats i barnehagen, eller om bedre dimensjonering av høyere utdanning, da handler det om at alle – samfunn, bedrift og enkeltmennesker – har alt å vinne på at vi gir læringslivet et felles løft.

Verdiskaping er avhengig av menneskers innsats og engasjement

Vi i NHO trenger ingen realitetsorientering slik Idsø Viken foreskriver. Vi vet at velferd kommer av verdiskaping, og at verdiskaping er avhengig av menneskers innsats og engasjement.

Og for ordens skyld – når Idsø Viken spør hvor det blir av bilmekanikerne (to bilmekanikerlærlinger viste hva de kan fra scenen) eller lærernes stemme (Utdanningsforbundets leder, Ragnhild Lied, holdt ett av innleggene) – mistenker jeg at Idsø Viken er orientert til helt andre realiteter enn konferansen jeg var på.

Hvordan inkludere flere i arbeidslivet? Det var temaet på den andre store NHO-konferansen jeg var på i januar, i regi av Attføringsbedriftene.

Arbeidsdeltakelse er viktig for bedriftenes verdiskaping. Men det er også viktig for samfunnets velferdsnivå. Og ikke minst; for enkeltmennesket handler arbeid om samfunnsdeltakelse, om økonomisk uavhengighet og ansvar, og om å utnytte sitt fulle potensial. Derfor er vi også svært stolte av NHO-fellesskapets rekrutteringsstrategi «Ringer i vannet», hvor Attføringsbedriftene går i spissen for å hjelpe mennesker inn i arbeidslivet. Å få sjansen "utgjør den store forskjellen", skrev Bjarne Brøndbo i sin kronikk i Dagbladet. Han var på samme konferanse som meg.

«Beatles spællt aldri så vakkert som vinsjan på kaia. Finast parfymen va lukta tå olje og sjø.», synger Brøndbo. Om en liten bit av næringslivet.

Vårt næringsliv er variert og mangfoldig. De aller fleste bedriftene – i Norge og i NHO – er små og mellomstore. Som Brøndbos bilopphuggeri, med 11-12 personer på lønningslista. Disse er viktige i lokalsamfunnet, skaper arbeidsplasser, tilbyr læreplasser og skaper verdier for fellesskapet.

Å være opptatt av enkeltmenneskene og av bedriftene henger sammen. Om man liker trønderrock eller ikke.

(Kommentaren stod først på trykk i Dagbladet 29. januar 2014.)