- Norge kan bestå av rundt 100 kommuner

- Næringslivet bryr seg ikke om grenser. De bryr seg om effektivitet, arbeidskraft og markeder, sa Kristin Skogen Lund på frokostmøte om kommunereform i dag.

Leder i Stortingets kommunalkomité Helge André Njåstad (Frp), byrådsleder i Oslo Stian Berger Røsland (H) og adm. direktør Kristin Skogen Lund i NHO.

Publisert 02.12.14

Offentlig sektor og næringslivet, Årskonferansen 2015

I dag er det 428 generalistkommuner i Norge, og kommunestrukturen har stort sett vært uendret siden 60-tallet. Samtidig har oppgavene økt i omfang, spesialiseringsgrad og kompleksitet. NHO mener at det som må gjøres er å la bo- og arbeidsmarkedsregioner utgjøre det geografiske grunnprinsipp i kommunereformen.

- Jeg tror ikke jeg tar munnen full hvis jeg sier at noe må gjøres alle steder i landet der byer og omland har vokst sammen til felles bo- og arbeidsmarkedsregioner, sa hun og fortsatte:

- Norge kan bestå av rundt 100 kommuner. I dag står vi overfor en slags selvforsterkende spiral som stiller oss overfor to hovedutfordringer: Voksesmerter i byene og de sterke næringsregionene, og stagnasjon og lav attraktivitet andre steder.  

Får støtte av forskningen

Professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, Lars-Erik Borge, understreket at vi står ovenfor to store utfordringer med dagens kommunestruktur. 

- For det første vokser byer utover sine administrative grenser. For det andre stiller innbyggerne økte krav til kommunene, og de har større forventninger til tjenestetilbudet.  Han mener at fordelene med større og færre kommuner vil være bedre oppgaveløsing, enklere forvaltning, og et styrket lokaldemokrati.  - Oppgavefordeling må være med i kommunereformen. Toget går nå for å sikre gode løsninger her. 

Presset på byene øker 

- Hvis alle hadde bodd i en by hadde vi ikke gått rundt og sagt at vi trenger tre forvaltningsnivåer. Hvem skal styre byene? Hvilken konstruksjon er for eksempel Akershus Fylkeskommune for meg? spurte Geir Vinsand fra NIVI Analyse.  Han ga sterkt uttrykk for at vi ikke kan fortsette å ha flere kommuner innen et byområde.  Det er meningsløst da en by er et naturlig fellesskap og hvorfor skal da fragmenterte kommuner bryte opp dette?  Eksempler på byer som for lengst har vokst utover sine nåværende grenser er Oslo, Stavanger, Drammen, Bergen, Moss og tvillingbyene ved nedre Glomma og Grenland.    

Ta hensyn til irrasjonelle følelser

Byrådsleder i Oslo Stian Berger Røsland (H), Kristin Skogen Lund, ordfører i Porsgrunn Øystein Beyer (Ap) og leder i Stortingets kommunalkomité Helge André Njåstad (Frp) avsluttet frokostmøtet med paneldebatt. 

- Det er viktig å si noe om hva man skal oppnå, og hvor man skal. Hvilke forventinger har Stortinget til hva man skal gjennomføre? Hva ser man for seg av strukturelle endringer for de minste, og hvordan skal byer være motorer for utvikling?, spurte Berger Røsland. 

I likhet med ordfører Beyer og Kristin Skogen Lund støttet han regjeringens fremdriftsplan og prosess rundt ny kommunestruktur, men minnet forsamlingen på hvor slagene fort kan stå de neste årene.  – Rent rasjonelt er det mye som tyder på at mesteparten av Akershus burde blitt en del av Oslo.  Men så lett er det ikke.  - Politikk er verdibasert, og ikke outsourcet til teknokratiet. Vi kommer til å måtte ta hensyn til noe så irrasjonelt som folks følelser også. Vi må anerkjenne at det er andre hensyn som må spille inn, avsluttet Berger Røsland.