Vil doble kapasiteten i kollektivtilbudet i rushtiden

Det må bevilges totalt 1100 milliarder kroner til investeringer i vei, kollektivsatsinger og jernbane frem til 2040. 

For å unngå kø og kaos trenger vi et sterkt forbedret kollektivtilbud. Et forslag går på T-bane fra Helsfyr i Oslo hvert 100. sekund. Det blir nesten som et rullende fortau. Foto: Stein J. Bjørge.

Publisert 06.01.15

Samferdsel, Årskonferansen 2015

– Samferdsel er som et nav for hele økonomien og samfunnet. Dessverre henger Norge veldig langt etter på samferdsel, og dette går mange tiår tilbake. Da er det ganske mye som skal til for å komme opp på et godt nivå, når vi samtidig har Europas sterkeste befolkningsvekst og en krevende geografi der folk bor spredt, sier Kristin Skogen Lund, adminstrerende direktør i NHO.

Behovet for mer effektive transportløsninger er særlig stort i de største bo- og arbeidsmarkedsregionene. 

Oslo

  • Med en ny T-banetunnel gjennom sentrum blir det mulig med avganger hvert 5. minutt på de fire østlige linjene og Østerås i vest. 
  • Det betyr at fra Helsfyr mot sentrum vil det i snitt gå en T-bane hvert 100. sekund. Det blir nesten som rullende fortau.   

Stavanger

  • Her vil bygging av Bussway 2020 være viktig for å øke kollektivandelen.
  • Samtidig trenger man der bedre fremkommelighet og økt frekvens for bussene.  
  • Jærbanen må også få hyppigere avganger.

Bergen

  • Utvidelse og forlenging av Bybanen til Flesland, som er under utbygging, og til Fyllingsdalen, eventuelt også Åsane.
  • Behov for bedre fremkommelighet og økt frekvens for bussene.

Trondheim

  • Kraftig forbedring av jernbanetilbudet i traseen Melhus-Steinkjer.
  • Full utbygging av superbusskonseptet, med blant annet ombygging i Elgsetergata, Innherredsveien og i sentrum.
  • Utbygging av sentrale knutepunkt for veksling mellom ulike transportformer. 

NHO vil bruke et helt statsbudsjett på mer vei og bane (aftenposten.no)

Jernbanen må i fremtiden spille en større rolle. 

Fire prioriteringer

Det må bevilges totalt 1100 milliarder kroner til investeringer i vei og jernbane frem til 2040. Det tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på minst 45 prosent i forhold til i dag.

Følgende prioriteringer må legges til grunn:

  1. Økt satsing på samferdsel i bynære områder og sterke næringsregioner
  2. Nasjonale og internasjonale transportkorridorer for person- og godstransport som binder regioner og landsdeler sammen
  3. Kollektivtransport
  4. Knutepunkter for godstransport

I Oslo går biltrafikken ned og kollektivtrafikken opp.

Pendlingen må bli mer effektivt

I dag preges inn- og utpendling av ineffektive transportsystemer, høy privatbilbruk og store klimautslipp. Uten kraftige grep vil situasjonen forverres ytterligere. For flere byområder ventes en befolkningsvekst på over 30 prosent frem til 2040 (SSB). I tillegg vil behovet for gods- og annen nyttetransport bli større med økende aktivitetsnivå i økonomien.

Jernbanen må i fremtiden spille en større rolle i fremføring av persontransportreiser. Utbyggingen av blant annet InterCity-triangelet er her en viktig brikke. I tillegg til jernbane er det nødvendig å satse på kollektive transporttjenester som buss, trikk og t-bane.

– Det er både nødvendig og viktig å begrense bilbruken. Det er ikke plass til at alle kan kjøre rundt i sin egen bil i de store byene, men dette må kobles opp mot sterkt forbedret kollektivtransport, sier Skogen Lund.

Kapasiteten i kollektivtilbudet bør minimum fordobles i rushtiden frem til 2040. Det krever en storstilt oppgradering av eksisterende infrastruktur og linjenett. 

– Det er i ferd med å bli færre privatbiler i Oslo sentrum. Det viser at Oslo kommune gjør mye riktig innen kollektivtransporten, men det er viktig å øke innsatsen ytterligere, sier Skogen Lund.

De som bor i Atlanta er spredt over et mye større område enn innbyggerne i Barcelona. Det gir Atlanta et lite effektivt kollektivtilbud, mye bilkjøring og større karbonutslipp enn Barcelona med like stor befolkning. Kilde: New Climate Economy Report 2014.

Transport og hvor vi bor må samordnes

For å styrke kollektivtilbudet er det nødvendig med en bedre samordning av samferdselspolitikken og arealpolitikken. Effekten av kollektivsatsingen blir størst dersom flere bor og jobber rundt kollektivknutepunkter. Staten bør stille krav til kommuner og fylkeskommuner som sikrer at bevilgninger støtter opp om dette.

Restriktive tiltak for bilbruk og arealpolitikk som bygger opp om kollektivtransporten gir lavere kostnader både til drift og investeringer. For å påvirke reiseetterspørselen på kort sikt, er innføring av køprising et effektivt virkemiddel. Det kan gi bedre fremkommelighet i rushtrafikken for arbeidspendlere, næringsdrivende og godstransporten. Et styrket kollektivtilbud må være på plass før køprising innføres.