#7MILLIONER

Fem grep for en utslippsfri transportsektor

Norge trenger et transportskifte, der målet må være null klimagassutslipp fra landbasert transport i 2040, skriver NHO-sjef Kristin Skogen Lund i denne kronikken.

Publisert 05.01.15

Årskonferansen 2015

Av Kristin Skogen Lund, adm. direktør i NHO

Tyskland har sitt Energiewende. De omstiller seg fra kjernekraft og fossilt, til fornybar energi. Norge trenger et Transportwende, der målet må være null klimagassutslipp fra landbasert transport i 2040.

Rett før jul møtte jeg i Klimarådet i regi av klima- og miljøministeren, på vegne av NHO. Ett hovedbudskap fra meg er at energi, klima og næringsutvikling må sees i sammenheng – det er tre sider av samme sak. Ett annet er at vi må starte der vi kan gjøre mest i nær fremtid.

Transport-sektoren har størst potensial for utslipps-reduksjoner det nærmeste tiåret

Transportsektoren står for en tredel av klimagassutslippene i Norge og har størst potensial for utslippsreduksjoner det nærmeste tiåret. Så langt har utslippene innen transportområdet vært økende. Dette til tross for at CO2-utslippene fra nye biler er redusert med 40 prosent siden 2006.

Utslippsveksten skyldes blant annet sterk befolkningsvekst i Norge de siste tiårene. Når vi blir flere, skaper det større aktivitet i økonomien og økte transportbehov. Men befolkningsveksten gir oss også muligheter til å nå målet om tilnærmet 0-utslipp om noen tiår. Det krever at politikken legger til rette for at folk og bedrifter velger de klimavennlige løsningene.

1: Gjennomfør kollektivløftet nå

Den største delen av befolkningsveksten kommer rundt de største byregionene. Det gjør det rasjonelt, lønnsomt og nødvendig å satse på kollektivtrafikken. En storstilt utbygging av infrastruktur som muliggjør vesentlig økt kapasitet i kollektivtransporten er en viktig nøkkel for både å løse klimautfordringene og unngå kork, kø og kaos i byområdene.

Veier og kollektivnett er allerede sprengt. Hvis folk bruker like mye bil som i dag, vil det bety om lag en halv million flere bilreiser hver dag i Oslo og Akershus i 2040. Antall bilreiser vil også øke dramatisk i byer som Bergen, Trondheim og Stavanger som følge av befolkningsveksten. Et bærekraftig samfunn krever at kollektivtransporten – sammen med sykkel og gange – tar fremtidig vekst i personreiser i byområdene.

2: Bygg smartere og tettere

Når vi skal bygge mange hundre tusen nye boliger for å møte befolkningsveksten er det ikke likegyldig hvordan vi bygger. Byområder er godt egnet til å utvikle et lavutslippssamfunn. Når areal- og infrastrukturutvikling sees i sammenheng, kan hensiktsmessig lokalisering av bo- og arbeidsmiljøer rundt kollektivknutepunkt begrense klimagassutslippene fra transport betraktelig.

Se bare på Bjørvika. Den sentrale lokaliseringen av arbeidsplasser innebærer at utslipp av klimagasser knyttet til jobbreiser halveres sammenliknet med om arbeidsplassene hadde vært spredt utover i hele Oslo. Derfor må staten stille krav til kommunenes arealpolitikk, når det bevilges penger til kollektiv infrastruktur. Ett eksempel på at en slik samordning mellom kollektivutbygging og arealplanlegging har manglet, har vi sett i utbyggingen av Kolsåsbanen.

3: Bruk markedsinsentivene

For å nå målet om en utslippsfri transportsektor i tide må virkemidlene vris i en mer klimavennlig retning. Bilteknologien utvikles ikke i Norge. Det vi kan satse på, er markedsinsentiver for å være en tidlig bruker av ny teknologi. Den raske veksten i el-biler viser at ny teknologi tas i bruk dersom det legges til rette for markedsstimulans i introduksjonsfasen.

Det er et stort potensial for å vri bil- og drivstoffavgiftene i en grønnere retning. Avgiftssystemet må utformes slik at transportbehovet dekkes mest mulig effektivt, næringslivet gis konkurransedyktige betingelser og utslippene reduseres kostnadseffektivt. Overgangen til elektrisitet, biodrivstoff og hydrogen må stimuleres etter hvert som teknologien blir tilgjengelig. Insentivene bør være teknologinøytrale og forutsigbare.

4: Grønne innkjøp

Det offentlige er landets største byggherre og innkjøper. Årlig kjøpes varer og tjenester for over 400 mrd. kroner. Innkjøpspolitikken kan stimulere markedet for nye løsninger, bidra til teknologiutvikling, og sende viktige klimapolitiske signaler. Transport peker seg ut som en sektor hvor myndighetene gjennom sin innkjøpspolitikk har mulighet til å vise vei. Innkjøpspolitikken må bidra til større innslag av nye og innovative løsninger.

For en måned siden delte NHO ut Næringslivets klimapris i samarbeid med Zero og NTNU. Vinneren var batterifergekonseptet ZeroCat, med fergen Ampere og viser at samspill er innovasjon i praksis. Fjellstrand Verft har bygget fergen, Norled drifter fergestrekningen, Siemens har vært leverandør og Staten Vegvesen har vært oppdragsgiver. Eksempelet demonstrerer mulighetene for industri- og teknologiutvikling mot fremtiden, at nullutslipp er mulig og betydningen av at det offentlige går foran som krevende kunde.

5: Godset må på skinner

Det er avgjørende at en større del av godstransporten overføres fra vei til jernbane og sjø. Manglende kapasitet på bane- og terminalnett med tilhørende driftsproblemer og dårlig regularitet har ført gods fra bane til vei de siste årene. Dette er uholdbart og utviklingen må snus. Samtidig bør tungtransport fortest mulig over på biodiesel.

Mange av investeringene vi gjør nå, vil også være i bruk om 40 år. De vil dermed ha stor betydning for utviklingen på energi- og klimaområdet. Når vi utvikler nye løsninger, må vi legge til grunn et langsiktig bærekraftig perspektiv.

Det er derfor gode klimaløsninger står sentralt når vi setter velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner på dagsordenen til NHOs Årskonferanse 8. januar.

(Kronikken stod først på trykk i VG 4. januar 2015.)