Det må skapes flere jobber

...men det krever at vi gjør de riktige grepene.

Publisert 05.01.18

Årskonferansen 2018, Årets tema åk18

Norge står midt i omstillingen til lavutslippssamfunnet og konkurrerer i et grønt kappløp. Olje- og gassnæringen vil være viktig for Norge i mange tiår fremover, parallelt med at vi bygger opp nye næringer og nye energikilder. Det vi skal leve av om 20 år må satses på i dag. Mye kompetanse og teknologiske løsninger fra olje- og gassektoren kan ha stor overføringsverdi til andre næringer. Det blir avgjørende at vi i fremtiden klarer å bygge mer kunnskap og teknologi til å utnytte de fortrinnene som naturen har gitt oss.

Norge har et godt utgangspunkt for å skape nye jobber fremover. Norges velferd er bygget på en kompetent arbeidsstyrke som har klart å utnytte landets mange naturressurser og hittil skapt store verdier. Gjennom historien har alle store teknologiskift over tid bidratt til å skape flere arbeidsplasser, ikke færre. For å sikre at arbeidsplasser fremdeles er grunnlaget for verdiskaping og velferd må Norge satse på kompetanse og sørge for at så mange som mulig kan arbeide helt eller delvis. Flere i lønnsomt arbeid og færre utenfor er svaret på utfordringene vi står overfor.

Norge er i en særstilling med sterke nærings- og kompetansemiljøer knyttet til olje og gass, hydrogen og vannkraft, men også med gode muligheter innenfor sol, vind og bioteknologi. Vi har lange tradisjoner når det gjelder industriproduksjon og for å forvalte og bruke ressurser i havet og på land. Primær- og sekundærnæringene bidrar med 35 prosent av bruttonasjonalproduktet, og de er viktige eksportnæringer for norsk økonomi. Det er store muligheter for å videreutvikle næringsvirksomhet i årene framover, så fremt rammevilkårene legger til rette for næringsutvikling og gründerskap.

Flere eller færre jobber fremover?

I møte med nye krav knyttet til teknologi, globalisering, befolkningssammensetning og klima vil arbeidslivet bli forandret. Kombinasjonen av digitalisering og globalisering vil endre arbeidslivet slik vi kjenner det. Teknologiutviklingen vil gjøre mennesker og maskiner avhengig av hverandre på nye måter. Det vil bety store muligheter for økt produktivitet og verdiskaping, men vil også innebære at mange av dagens arbeidsplasser forandres eller forsvinner. Analyser fra SSB viser at en tredjedel av arbeidsstyrken i stor grad vil bli utsatt for automatisering i løpet av de neste 20 årene.

Nylig publiserte David Autor og Anna Salomons en rapport som har sett på hvor det skapes nye jobber og hvor jobber forsvinner. Autor og Salomons analyse er internasjonal. Nye behov og nye og komplementære produkter og tjenester vil totalt sett bidra til at sysselsettingsøkningen fremover er svakt positiv, men det varierer mellom ulike bransjer. De påpeker også at veksten er ujevnt fordelt. De som taper er ofte enkeltbransjer og land der disse bransjene er store, mens vinnerne er spredt ut over land og bransjer.

En glidning av arbeidskraft som følge av endrede behov mellom ulike næringer og bransjer krever ny kompetanse og at arbeidskraften er mobil. Videre vil økonomisk velstandsøkning gi etterspørsel etter flere varer og tjenester. Nye sektorer vokser uten sysselsetting, men sysselsettingen vokser i sektorer som ikke automatiseres. Oppsummert viser Autor og Salomons at det foreløpig er få empiriske undersøkelser som underbygger store endringer i sysselsettingen som følge av teknologisk utvikling. De understreker at land som har høy produktivitetsvekst også er flinkere til å skape nye jobber.

Stefan Fölster har i en ny rapport sett nærmere på hva som vil skje i Norge. Han har beregnet at det vil skapes noe færre jobber enn det befolkningsveksten tilsier at vi trenger, dersom vi kun fortsetter som før og ikke iverksetter jobbskapende tiltak og gjennomfører reformer. Fölster peker på tre områder som vil bli viktig for jobbvekst: Digitalisering i seg selv, styring, analyse, vedlikehold og service som følge av digitalisering og andre tjenesteytende jobber som følge av vekst i velstand og etterspørsel.

Digitaliseringen vil skape nye jobber. I Norge var 37 000 mennesker sysselsatt som software- og programmeringsutviklere i 2014, og veksten i denne typen jobber har vært høy. Likevel ligger Norge bak Sverige, der det er langt flere som arbeider med utvikling av teknologi. Ny teknologi skaper også mange nye jobber som i seg selv ikke er teknologijobber, men som dekker behov og får teknologien til å fungere bedre. Det kan dreie seg om rådgivningstjenester, juridiske tjenester som følge av større kompleksitet og jobber innenfor vedlikehold og drift av teknologi.

Jobbvekst følger også av velstandsøkning. Dette er arbeidsintensive jobber, særlig innenfor tjenesteyting som turisme, sikkerhet, personlig service og helse. Og når en stadig større andel av befolkningen blir eldre, vil det skapes en enorm etterspørsel etter arbeidskraft innen helse og omsorgsyrker. Dette vil være en viktig driver for sysselsetting i både offentlig og privat sektor, og private bedrifter vil være viktige for å utvikle nye og bærekraftige løsninger.

Jobbskapingen kommer ikke av seg selv

Norge har et godt utgangspunkt, men det er forbedringsmuligheter. Kunnskapsintensive jobber skapes gjerne der det allerede er slike jobber fra før. I analysen til Fölster og Sanandaji viser de til at teknologiske nyvinninger skjer der man har såkalte «hotspots» for innovative, kreative og kunnskapsintensive selskaper. Det er ikke nok å ha mange som er universitetsutdannet, det må ligge til rette for at mulighetene utnyttes. Norge ligger på åttende plass i Europa, Sverige ligger øverst. Norge ligger på nivå med Tyskland når det gjelder teknologijobber som andel av totale jobber, men ligger langt bak når det gjelder avanserte, kunnskapsintensive teknologijobber. Det kan også knyttes til at Norge har en lavere andel studenter som tar avanserte teknologiske utdanninger. Vi ligger på 15 prosent, mens snittet for Europa ligger på over 25 prosent.

Høy sysselsetting og godt organiserte arbeidsmarkeder er viktige forutsetninger for å utnytte mulighetene til jobbvekst som ligger i den teknologiske utviklingen. Fölster peker på i sin analyse at trygde- og skattesystemet må bygge opp under arbeidsdeltakelse og incentiver til å arbeide. Konkret betyr dette at flere må inn i arbeidslivet, flere må arbeide heltid og flere må pensjonere seg senere. Videre mener han at trygdene fremover må ta høyde for at arbeidslivet blir mer fleksibelt og at mennesker bytter jobb oftere.