Et kompetanseløft for fremtiden

Næringslivet blir stadig mer spesialisert og kravet til kompetanse er stigende. En målrettet satsning på utdanning og livslang læring er viktig for å ruste næringslivet for fremtiden.

Publisert 05.01.18

Årets tema åk18

I NHOs Kompetanseberometer svarer halvparten av bedriftene at de har et udekket behov for kompetanse, og konsekvensen av det udekkede behovet er alvorlig. Blant bedriftene som har et udekket kompetansebehov svarer 20 prosent at de har måtte redusere virksomheten på grunn av manglede tilgang på riktig kompetanse, og 40 prosent svarer at bedriften har tapt kunder eller markedsandeler på grunn av dette. Dette viser hvor viktig kompetanse er for vekst og utvikling i bedriftene.

Kravene til kompetanse blir stadig høyere og mer spesialisert. Andelen jobber for dem med lav kompetanse er synkende i Norge. Gjennom å satse på kompetanseutvikling vil både enkeltpersoner og bedriftene få bedre muligheter til å bidra til vekst og verdiskapning. Skal bedriftene og offentlige virksomheter kunne ta i bruk ny teknologi og ny kunnskap, kreves det at de ansatte har oppdatert kompetanse og at det finnes gode strukturer for læring gjennom hele livet. En målrettet satsing på utdanning og livslang læring vil gi Norge et kompetanseløft som gjør næringslivet i stand til å være i tet på de nye mulighetene teknologiene gir oss.

Internasjonale undersøkelser viser at vi har et lærende arbeidsliv i Norge. Norge ligger helt i toppen når det gjelder andel arbeidstagere som sier at de lærer gjennom det daglige arbeidet, og Norge har den høyeste andelen bedrifter som aktivt benytter etter- og videreutdanningstilbud til sine ansatte av alle land. Ansatte med svake basisferdigheter (lese, skrive, regne og IKT) tilegner seg også disse ferdighetene i stor grad i jobb. Det viser oss at norsk arbeidsliv har en lærende kultur. Det er en styrke vi må ta vare på. Slutter vi å lære på jobb, står vi i fare for å falle ut av den internasjonale konkurransen. Omstilling mot grønn økonomi, implementering av ny teknologi og satsing på nye næringer tilsier at norske arbeidstakere og næringsdrivende må oppdatere sin kompetanse i et raskt tempo. Det krever flere gode systemer for kompetansehevende tiltak i bedriftene, herunder muligheter for relevant etter- og videreutdanning.

Klikk for større grafikk. Illustrasjon: Metock Ya

#205

Utdanningsinstitusjonene må tilby studieretninger og etter- og videreutdanningstilbud som er relevante for arbeidslivet. Det er spesielt behov for å opprette tilbud for å imøtekomme behov for kurs, opplæring og studietilbud innenfor det som ofte omtales som den datadrevne innovasjonen, dvs. knyttet til teknologier som tingens internett, stordata, IKT-sikkerhet og ikke minst kunstig intelligens, og generelt innenfor MNT-fagene. Dette er teknologier og fag som vil være spesielt viktig for næringsutvikling og jobbvekst i privat sektor i årene som kommer.

Læring starter allerede i barnehagen og utdanningssystemet må ha høy kvalitet fra første dag. NHO mener at tidlig innsats er svært viktig. Unge må føle mestring og få hjelp til å tilegne seg basisferdigheter i å lese, skrive, regne og IKT. NHO mener også det er viktig med en styrket satsing på digitale ferdigheter som koding og praktiske og estetiske fag i grunnskolen, for å gjøre elevene rustet til framtidig arbeid.  

I dag er det høye frafallet i videregående skole er et stort samfunnsproblem, særlig stort er frafallet i yrkesfagene. Mange elever begynner på videregående opplæring uten gode nok forutsetninger for å gjennomføre, og det er et stort problem at oppimot 20 prosent av elevene går ut av grunnskolen med svake grunnleggende ferdigheter i lesning, skriving og regning. For både samfunnet og bedriftene er det bekymringsfullt, da det påvirker rekrutteringen av kvalifisert arbeidskraft.  Det må tas grep for å forberede elevene bedre på videre skolegang, læretid, studier og arbeidsliv gjennom flere prøveordninger. Et frivillig ekstra skoleår etter ungdomsskolen for elever med særlig svake grunnleggende ferdigheter bør vurderes, slik at disse blir bedre rustet til å gjennomføre videregående opplæring. Et slikt tilbud bør organiseres på en måte som gjøre at man unngår stigmatisering. 

Klikk for større grafikk. Illustrasjon: Metock Ya

#205

Bedriftene etterspør i stor grad fagkompetanse, og prognoser fra SSB viser at behovet for personer med fullført fagutdanning fra videregående skole vil øke fram mot 2025. Det samme er situasjonen for fagskolekandidater. For å øke rekrutteringen og gjennomføringen må vi gjøre yrkesfagene til attraktive karrierevalg gjennom rekrutteringskampanjer og systematisk arbeid med å skape et helhetlig utdanningssystem som gjør det lettere for elever å bevege seg mellom ulike deler av utdanningssystemet. Utstyrsparkene på skolene må rustes opp og moderniseres. Det vil kreve store investeringer. Læreplanenes kompetansemål i fagutdanningene må svare til behovet i arbeidslivet, og vi må bevare og styrke trepartssamarbeidet, som gir arbeidslivets parter eierskap til utdanningene med læretid i bedrift. Å være lærebedrift er et kvalitetsstempel, og NHO vil jobbe for å øke antall lærebedrifter. 

I høyere utdanning må utdanningsinstitusjonene i større grad legge arbeidslivets kompetansebehov til grunn for etablering av studier på bachelor- og masternivå. Et godt samspill mellom akademia og arbeidsliv blir stadig viktigere i et norsk arbeidsmarked i rask omstilling, og universitetene og høyskolene bør samarbeide tett med arbeidslivet for bidrag til relevante læringsutbyttebeskrivelser og praksisplasser for studenter.

NHO mener at:

  • Etter- og videreutdanningstilbudene- må styrkes. Det må opprettes kurs, opplæring og studietilbud innenfor det som ofte omtales som den datadrevne innovasjonen, dvs. knyttet til teknologier som tingens internett, stordata, IKT-sikkerhet og ikke minst kunstig intelligens, og generelt innenfor STEM-fagene (naturfag, teknologi, ingeniør og matematikk).
  • Koding bør bli obligatorisk i skolen.
  • Vi trenger et utstyrsløft i fagopplæringen. Gammelt utstyr hindrer elevene fra å lære det bedriftene trenger.
  • NHO er opptatt av tidlig innsats fordi mange unge faller utenfor arbeidslivet på grunn av for lav kompetanse. NHO ønsker å utvide testingen av et frivillig ekstra skoleår for elever mer lave grunnleggende ferdigheter.