Hvis problemet er kompetanse, er ikke løsningen helsetrygd

Det er viktig at man greier å identifisere grunnen til at folk står utenfor arbeidsmarkedet. Dersom det er manglende kompetanse som er grunnen må dette tas tak i.

Publisert 05.01.18

Årets tema åk18

Det kan være flere grunner til at folk står utenfor arbeidslivet. For enkelte handler det om manglende arbeidserfaring og formell kompetanse. For disse er det et kompetanseproblem som gjør at de står utenfor arbeidslivet. For andre kan det være helsemessige årsaker til at de står utenfor arbeidslivet.

Men mange unge havner i gråsonen mellom arbeidsledighet og helseproblemer, hvor grunnen til at de ikke er i arbeid ofte er sammensatt. Mange av disse havner på helserelaterte ytelser. For disse er det ofte lettere å få arbeidsavklaringspenger (AAP) enn dagpenger, i tillegg framstår de helserelaterte ytelsene gunstigere enn dagpengene.

Hvis årsaken til at de ikke er jobb først og fremst er mangel på kompetanse, må noe av løsningen ligge i å erkjenne dette, og det må utvikles treffsikre virkemidler for å løfte kompetansen. Forskning viser at personer som havner på helserelaterte ytelser står lengre unna arbeidsmarkedet og har en høyere risiko for å havne på uføretrygd. For de unge kan dette bety et langt liv på stønader. Det er særdeles viktig at kompetanseproblemer ikke blir "kamuflert" gjennom at personer kommer inn på helserelaterte trygder. Det minsker sjansene for å komme i arbeid.

Folketrygden fyller i år 50 år. Mange av ordningene er laget i en annen tid, hvor årsaken til at man ikke lengre kunne jobbe gjerne lå i helseproblemer. Arbeidsledighet og tap av forsørger var andre viktige årsaker, i tillegg til ytelser for høy alder.

Vi mener at ordningene må gjennomgås med henblikk på å bli mer relevante for fremtidens arbeidsliv, hvor kompetanse og kontinuerlig omstilling blir stadig viktigere. I dag er også rettighetene til helserelaterte trygdeytelser (uføretrygd, sykepenger og AAP) mer sjenerøse enn til arbeidsrelaterte trygdeytelser (dagpenger): Personkretsen er videre, opptjeningstiden er kortere, stønadsnivået er høyere, varigheten er lengre og pliktene er svakere. Denne ubalansen bør vurderes på nytt for å forenkle og effektivisere systemet og gjøre det lettere å kombinere arbeid og trygd.

NHO mener:

  • I tilfeller der mangel på kompetanse er utfordringen, er det viktig at dette identifiseres, slik at man unngår at disse feilaktig havner på helserelaterte ytelser. Det kan i verste fall føre til et langt fravær fra arbeidslivet.

  • Frafallet fra videregående opplæring er fortsatt høyt. Mange av disse havner på helserelaterte ytelser. For sysselsettingsutvalget vil det bli viktig å finne tiltak som stimulere til å komme i jobb, enten igjennom aktivitet eller kompetanseheving.

  • Unge uten alvorlige diagnoser bør gis målrettet arbeidspraksis og opplæring, og lønnes gjennom en kombinasjon av tilskudd fra Nav som midlertidig lønnstilskudd og et bidrag fra arbeidsgiver. Støtten bør være midlertidig og stille tydelige aktivitetskrav.