Partssamarbeid skaper jobber og bidrar til lønnsomhet

Det norske trepartssamarbeidet er helt unik i internasjonal sammenheng. Resultatet av den norske modellen er høy yrkesdeltakelse, gode velferdsordninger og et velutviklet trepartssamarbeid.

Publisert 05.01.18

Årets tema åk18

Det norske trepartssamarbeidet er helt unik i internasjonal sammenheng. Resultatet av den norske modellen er høy yrkesdeltakelse, gode velferdsordninger og et velutviklet trepartssamarbeid. Ni av ti NHO-bedrifter mener at samarbeidet mellom tillitsvalgte og bedriftens ledelse er positivt for bedriften. 

Klikk for større grafikk. Illustrasjon: Metock Ya

#205

Videre pekere bedriftene på at samarbeidet fører til at bedriftene håndterer konflikter på en god måte, at de har bedre lønnsomhet og at bedriften skaper og bevarer arbeidsplasser.

Klikk for større grafikk. Illustrasjon: Metock Ya

#205

Et velorganisert arbeidsliv med relativt jevnbyrdige maktforhold mellom partene har lagt fundamentet for en samordnet lønnsdannelse som har bidratt til små forskjeller og sikret at norske bedrifter har opprettholdt konkurranseevnen med utlandet. Samfunnet er i kontinuerlig endring. Skal man greie å bevare det organiserte arbeidslivet, er det derfor viktig at man greier å utvikle dette i takt med samtiden.

Historisk har organisasjonsgraden i det norske arbeidslivet vært høy, og den er, sammenliknet med andre land utenfor Norden, fortsatt svært høy. Men de siste årene har organisasjonsgraden blant arbeidstakerne falt. Spesielt ser endringene i næringsstrukturen ut til å ha vært en viktig årsak til dette. De bransjene som tradisjonelt har hatt lav organisasjonsgrad er de som vokser. De siste tiårene har antallet sysselsatte i industrien falt. Dette har vært, og er, en bransje som tradisjonelt har vært godt organisert. Samtidig har man sett en vekst i antallet sysselsatte i de tjenesteytende næringene som tradisjonelt har hatt en lavere organisasjonsgrad. I det store bildet forklarer innvandring bare noe av nedgangen i organisasjonsgraden, men i enkelte bransjer som har opplevd stor arbeidsinnvandring har innvandringen hatt en betydelig effekt. Studier gjort av Nergaard, Barth og Dale-Olsen i 2015 på innvandring og organisasjonsgrad tyder på at strukturelle endringen i næringssammensettingen og bedriftsstørrelse har vært viktigere i å forklare fallende organisasjonsgrad, selv om dette ikke er analysert spesifikt.

Organisasjonsgraden er av avgjørende betydning for at frontfagsmodellen skal fungere. For å opprettholde og øke organisasjonsgraden er det viktig at arbeidslivsorganisasjonene, både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, tilpasser seg utviklingen i samfunns- og arbeidslivet. Arbeidslivsorganisasjonene må dessuten påse at de til enhver tid er attraktive og relevante.

NHO mener at:

  • Partssamarbeidet på hver enkelt bedrift er unikt og viktig for den norske modellen. Skal vi skape jobber, er samarbeidet som skjer på bedriftene hver dag noe av det aller viktigste vi har – og det må bevares.
  • I lys av digitalisering, polarisering og økt usikkerhet, er evnen til finne gode lokale løsninger viktig for å få til omstilling som gjør at vi skaper verdier og arbeidsplasser.
  • Tariffavtalene må utvikles i takt med de kravene markedet setter.