Sykefraværet må ytterligere ned

Til tross for god folkehelse i den norske befolkningen, og i hovedsak gode og sunne arbeidsplasser, har vi også et høyt sykefravær sammenliknet med andre nordiske land.

Publisert 05.01.18

Årets tema åk18

Den norske sykelønnsordningen, med 100 prosent lønn under sykdom i 52 uker, er rausere enn sykelønnsordningene i de andre nordiske og europeiske land.

Det egenmeldte sykefraværet har holdt seg stabilt lavt på én prosent de siste ti årene, men det legemeldte sykefraværet (langtidssykefraværet) holder et høyt nivå og ligger nå på 6,5 prosent viser tall fra SSB. Sykefraværet har vært stabilt, med en svakt nedadgående kurve i IA-perioden. I 3. kvartal 2017 var det nasjonale sykefraværsnivået 10,0 prosent lavere enn i 2. kvartal 2001.

Det er store forskjeller i fraværsnivået mellom kjønn og næringer. Sykefraværet har et nasjonalt høyt nivå som ikke rimer med befolkningens arbeidshelse eller folkehelse, og bør derfor reduseres ytterligere. I tillegg er 317 000 nordmenn uføre og om lag 200 000 personer har nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom, lyte eller skade.

I Norge har partene i arbeidslivet sammen med myndighetene systematisert sykefraværsarbeidet gjennom Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, også kalt IA-avtalen. IA-avtalen er et virkemiddel for å oppnå de overordnede målene for sysselsettings- arbeidsmiljø- og inkluderingspolitikken, herunder mål for sykefraværet. Den første avtalen ble inngått i 2001, og den blir reforhandlet hvert fjerde år. Den nåværende avtalen utløper i 2018. NHOs medlemsbedrifter har siden 2001 redusert sykefraværet med over 20 prosent. Bedriftene har dermed nådd målet om en reduksjon i fraværet på 20 prosent i forhold til 2001.Tilrettelegging på arbeidsplassen når det gjelder ansattes arbeids- og funksjonsevne, dialog og oppfølging av personer som er sykemeldte og potensielt kan bli sykemeldte har vært viktige for reduksjonen av sykefraværet. Andre deler av arbeidslivet har ikke hatt tilsvarende reduksjon i sykefraværet.

I kommunal sektor er ikke sykefraværet redusert like mye. Det hindrer oss i nasjonal måloppnåelse av IA-avtalen. Potensialet for en større nasjonal sykefraværsreduksjon er til stede, og sykefraværet må ytterligere ned. Kommunal sektor må ta større grep for å redusere fraværet, gjennom å lære av det systematiske arbeidet som er gjort i bedrifter og kommuner som har lykkes. Det finnes også gode eksempler fra kommunale virksomheter som har redusert sykefraværet som kan være til inspirasjon for andre. Oppsummert handler det om god ledelse, arbeidsmiljø, arbeidsflyt og systematisk jobb over tid.

 

Sykelønnen har en årlig kostnad på ca. 60 milliarder kroner. Dersom hele arbeidslivet hadde hatt samme nedgang i sykefraværet som NHO-bedriftene, ville det gitt en besparelse på 5,5 milliarder kroner årlig. ​Det er store muligheter for en forsterket innsats og et lavere fraværsnivå i Norge. ​

Når en person blir langvarig borte fra arbeidsplassen på grunn av sykdom, minsker også sjansen for å komme tilbake i arbeid. I dag utgjør muskel- og skjelettplager og lettere psykiske plager mellom 60–70 prosent av alt sykefraværet. I disse diagnosegruppene vil arbeid eller aktivitet, helt eller delvis, ofte være god medisin. I denne sammenheng er arbeidsmiljøet den sentrale faktoren for hvorvidt det velges aktivitet eller full sykemelding, og tilrettelegging på arbeidsplassen vil kunne bidra til reduksjon av fraværslengden.

NAV har en viktig rolle for å få langtidssykemeldte tilbake i arbeid. Større etterlevelse av eksisterende regelverk hos NAV er viktige grep. Gjennomføring av dialogmøter for å få langtidssykemeldte tilbake i arbeid er viktig, samt mer oppfølging av aktivitetskravet etter åtte ukers fravær. Noen ganger er det ikke mulig å tilrettelegge på arbeidsplassen, for eksempel når en baker får melallergi. I slike tilfeller vil omskolering kunne være nødvendig for å kunne komme tilbake i annet arbeid.

Ved vurdering av ny IA-avtale fra 2019 må alle steiner snus. Det betyr at alle rollene i sykefraværsoppfølgingen må gjennomgås, hos både arbeidstaker, arbeidsgiver, sykemelder og NAV.

NHO mener at:

  • For å redusere sykefraværet ytterligere må alle steiner snus ved vurderingen av en ny IA-avtale. Alle rollene i sykefraværsoppfølgingen må gjennomgås
  • At kommunal sektor må ta større grep for å redusere sykefraværet.
  • NAV må ha en mer aktiv rolle i oppfølgingen av sykemeldte, gjennom å gjennomføre dialogmøter og følge opp aktivitetskravet etter åtte uker.
  • For enkelte diagnosegrupper vil arbeid eller aktivitet kunne være helsefremmende.