Vi skal inkludere flere folk i arbeid

Høy yrkesdeltagelse er en forutsetning for den norske velferdsmodellen. Skal vi greie å opprettholde dagens velferdsnivået m vi sikre at andelen sysselsatte forholder seg høy også i framtiden.

Publisert 05.01.18

Årskonferansen 2018

Den norske velferdsmodellen er avhengig av at vi har en høy yrkesdeltagelse. Det vil derfor være stadig viktigere å sikre en høy arbeidsdeltakelse og inkludere flest mulig i arbeidslivet. Derfor er det urovekkende at en stadig større andel av personer i arbeidsfør alder blir stående langvarig utenfor arbeidsmarkedet.

Arbeidsstyrken består i dag av om lag 2,8 millioner nordmenn. Blant dem er nærmere 2,66 millioner sysselsatte, og 115 000 er arbeidsledige. I aldersgruppen 15–74 år er 1,19 millioner personer utenfor arbeidsstyrken.

Klikk for større grafikk. Illustrasjon: Metock Ya

#205

Mens antallet sysselsatte i Norge har økt, er andelen sysselsatte redusert. Det skyldes at befolkningen vokser raskere enn antall nye jobber og at flere eldre går ut av arbeidsstyrken, men det viser også at arbeidsmarkedet står ovenfor store inkluderingsutfordringer. Spesielt grupper med lav kompetanse stiller svakt i møte med arbeidsmarkedet, som unge uten utdanning og innvandrere med lav eller ingen formell kompetanse.

Nedgangen i andelen unge i arbeid skyldes til dels at andelen studenter har økt, samtidig som færre studenter jobber ved siden av studiene. Vi ser en særlig urovekkende tendens ved at andelen unge som blir registrert med nedsatt arbeidsevne har økt de senere årene. NEET-raten (Not in employment, education or training) blant unge mellom 15–29 år er om lag uendret på syv prosent. Dette er ungdom som verken har jobb eller tar utdanning. Utviklingen må ses i sammenheng med at det fortsatt er en høy andel unge som faller fra videregående utdanning. Dersom disse blir værende utenfor arbeidsstyrken, kan de i verste fall stå overfor 40 år med trygdeytelser. Det er en stor belastning for dem det gjelder, og det utgjør en stor økonomisk kostnad for samfunnet.

Migrasjon utgjør også en inkluderingsutfordring i det norske arbeidsmarkedet. Mens arbeidsinnvandrerne relativt greit kommer seg i jobb, har vi utfordringer med å inkludere flyktninger og asylsøkere i arbeidsmarkedet. Kun 50,8 prosent av innvandrere i alderen 20–66 år med fluktbakgrunn er sysselsatt. Til sammenlikning er 77,5 prosent av øvrig befolkning sysselsatte og 74,5 prosent av arbeidsinnvandrerne. Det er primært kompetanse som avgjør hvor sannsynlig det er at en person er i arbeid – ikke landbakgrunn.

Det finnes mange gode eksempler på bedrifter som bevisst ansetter personer som man vet vil ha problemer med å finne jobb. Bedriftene har erfart at man med denne praksisen får svært lojale og dedikerte medarbeidere. En stor andel av NHOs medlemsbedrifter svarer gjennom NHOs arbeidsgiverbarometer at de er positive til å engasjere personer som sliter med å komme inn i arbeidsmarkedet. For å realisere bedriftenes positive holdning til å inkludere flere bør det være incentiver for å gjøre risiko for arbeidsgiver mindre i starten av arbeidsforholdet.  Åtte av ti bedrifter mener lønnstilskudd kan være utslagsgivende for å inkludere folk som står utenfor arbeidsmarkedet.

Klikk for større grafikk. Illustrasjon: Metock Ya

 

#205

Prosjektet Ringer i Vannet startet i 2012 og førte i 2017 til at 600 personer har fått jobb. I Ringer i Vannet er arbeidsgiver utgangspunkt for inkludering av flere i arbeidsmarkedet, gjennom å ta utgangspunkt i arbeidsgivers behov for arbeidskraft. Kandidaten til den konkrete arbeidsplassen motiveres av en reell jobbmulighet, og attføringsbedriftene følger både arbeidsgiveren og kandidaten over tid. Det gir trygghet hos alle parter. 80 prosent av kandidatene som var til utprøving gjennom Ringer i vannet ble ansatt, og drøyt 80 prosent av disse er fortsatt ansatt.

En ny evaluering av programmet konkluderer med at omfanget av Ringer i vannet bør utvides. Arbeidsmetodikken kan ha et bredere nedslagsfelt ved at programmet utvides til flere bransjer og at NAV tar i bruk arbeidsmåten. NHO mener at bruken av metoden bør tidobles for å få flere personer inn i verdiskapende arbeid.

NHO mener at:

  • At lønnstilskudd bør benyttes som arbeidsrettet bistand for å inkludere flere i arbeid.
  • At positive erfaringer fra prosjekter som Ringer i Vannet må overføres til flere bransjer og implementeres av Nav. Viktig læring som må tas med videre er: Fast kontaktperson, tett oppfølging av både kandidat og arbeidsgiver, bistand til støtteordninger og midlertidige tilskudd.
  • At det må gjennomføre en aktivitetsreform for å møte den fallende sysselsettingen, særlig for unge med kompetanse- og mestringsutfordringer.