- Unge trenger jobb, ikke diagnoser

Vi trenger en ungdomsreform for å sikre den viktige førstejobben til dem under 30 år. 

Friske unge skal ikke pasifiseres på trygd (Illustrasjonsbilde: iStock).

Publisert 05.01.16

Møre og Romsdal, Årskonferansen 2016

Uholdbart at så mange plasseres på en passiv helseytelse

Digitalisering og automatisering overtar stadig flere arbeidsoppgaver. Dermed blir unges vei inn i arbeidsmarkedet trangere. 

– Situasjonen er alvorlig, og utviklingen går feil vei. Vi må få på plass konkrete tiltak for å få unge over fra passive stønader og over i arbeid nå og det haster. Dette kan vi ikke bruke mange år på å utrede. Det krever handling. Vi kan ikke utrede oss til større utenforskap, sier Kristin Skogen Lund.

Selv om de aller fleste unge finner sin egen vei inn i arbeidslivet, gjennom ordinære ansettelser, læretid eller utdanning, er det en stadig økende gruppe som sliter med å få foten innenfor. I 2014 stod 71 000 mennesker, i aldersgruppen 15–29 år, utenfor arbeid eller utdanning. Det er tall som vekker bekymring i NHO.

– Det norske velferdssamfunnet er avhengig av at så mange som mulig er i jobb og bidrar til fellesskapet. Det teknologiske paradigmeskiftet i arbeidslivet kan ytterligere heve terskelen for å få seg jobb, frykter Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i NHO.

Se flere artikler om remiksen av arbeidslivet

Den viktigste veien inn i arbeidslivet går gjennom utdanning

Helseytelser er feil medisin

I dag blir ofte helsetrygden Arbeidsavklaringspenger (AAP) løsningen for unge som både har behov for arbeidspraksis og livsopphold.

– Det er uholdbart at staten Norge plasserer så mange unge på en passiv helseytelse når de har mange gode arbeidsår foran seg. Forskningsrapport etter forskningsrapport har slått fast at AAP er en feilslått ytelse for unge mennesker. Blant de 28 000 unge under 30 år mottar AAP, er det en stor gruppe som hadde hatt mye bedre nytte av jobb enn av en diagnose, slår NHO-sjefen fast.

NHO foreslår derfor at muligheten til å få AAP innskrenkes kraftig for dem under 30 år. Denne gruppen bør i stedet gis målrettet arbeidspraksis, gjerne i privat sektor. 

Menn fra familier med lav inntekt taper mest

Andelen som er sysselsatt synker, og spesielt blant unge menn fra familier med lav inntekt. Kilde: Markussen og Røed (2016)

– Dette handler ikke om en ubegrunnet frykt for at roboter skal ta jobbene våre, for sysselsettingen blant unge i Norge faller allerede markant, påpeker Skogen Lund.

Hun er særlig urolig over at det er unge menn fra lavinntektsfamilier som opplever de største problemene med å komme inn i arbeidslivet, og at situasjonen for denne gruppa har blitt verre de siste ti årene. Dette viser en kommende studie utarbeidet av Simen Markussen og Knut Røed ved Frischsenteret, og omtalt i et nytt forskernotat som er utarbeidet for NHO av Simen Markussen.

Analysen fra Frisch-senteret viser at fallet i sysselsetting blant menn først og fremst skyldes redusert sysselsetting blant dem vokst opp i hjem i den nederste fjerdedelen av inntektsfordelingen.  Markussen spår at lavt utdannede menn er den gruppen som vil få størst problemer i fremtidens arbeidsmarked, og at helseytelsene bidrar i negativ retning:

I en generøs velferdsstat er det fare for at inntektssikringssystemet […] parkerer arbeidsledige på varige ytelser, utenfor arbeidsmarkedet. Dersom dette i tillegg er økende arvbart står vi i verste fall overfor en utvikling i retning av en permanent underklasse, utenfor arbeid. Å gjøre inntektssikringssystemet robust for økende omstilling, uten å slå beina under folk som trenger hjelp, er derfor av største viktighet.

Kilde: Simen Markussen, forsker ved Frisch-senteret, i rapporten "Hvordan sikre jobb til alle i fremtiden? (2015)" (pdf)

Teknologioptimist, tross alt

Til tross for bekymringen over jobber som blir borte, er Skogen Lund selverklært teknologioptimist:

– De teknologiske endringene vi opplever nå, gir fantastiske muligheter for vekst og verdiskapning. Selvfølgelig skal vi som samfunn omfavne alle teknologiske fremskritt som kan gi oss mer produktive bedrifter, mer effektive tjenester og bedre liv.

Kristin Skogen Lund vil at flere unge skal få en reell sjanse til å komme inn i arbeidslivet.


– Samtidig må vi få med oss alle på veien - særlig de unge. Hva som skjer før du fyller 30 år, er ofte helt avgjørende for om du får fotfeste i arbeidslivet eller om du blir blant de altfor mange som sklir inn i passivitet og trygd. Det er derfor det er så viktig at vi gir de unge en reell sjanse til å bli en del av det lærende arbeidslivet, og det gjør vi med dette forslaget, sier hun. 

NHOs forslag til ungdomsreform

Den viktigste veien inn i arbeidslivet går gjennom utdanning. Det store flertallet av unge bør følge etablerte løp via opplæring, fagbrev og/eller høyere utdanning. 

Unge som er i ferd med å falle ut av opplæringssystemet, må gis en sjanse til å komme inn i det lærende arbeidslivet.

NHO vil ha en ungdomsreform for å sikre høy sysselsetting blant unge. De under 30 år gis prioritet. 

  • Elever som har liten evne eller vilje til mer skolegang rett etter grunnskolen, bør få mulighet til å velge en "tredje vei", med opplæring direkte i bedrift etter ungdomsskolen. 

  • Friske unge skal ikke pasifiseres på trygd.

  • Muligheten til å få AAP innskrenkes kraftig for dem under 30 år. Denne gruppen bør i stedet gis målrettet arbeidspraksis, gjerne i privat sektor.

  • Nav må få større muligheter til å tilby arbeidsrettede tiltak til unge som mangler kompetanse eller arbeidserfaring, uten at det stilles krav til at det foreligger en diagnose.

  • Den økonomiske støtten som den unge mottar i stedet for AAP, bør være en kombinasjon av lønnstilskudd fra NAV og et bidrag fra arbeidsgiver. Støtten bør være midlertidig og stille tydelige aktivitetskrav.

  • For å mobilisere arbeidsgivere til å delta i ungdomsreformen, må risikoen ved ansettelse dempes gjennom profesjonell oppfølging hvor arbeidsgivers behov for arbeidskraft må stå i sentrum, som i NHOs prosjekt Ringer i vannet.

  • Tiltaket administreres av NAV i samarbeid med attføringsbedriftene og bemanningsbedriftene.