Om 20 år kan hver tredje jobb være erstattet av en maskin

Blir det nok jobber til alle, når roboter tar over stadig flere arbeidsoppgaver, spør NHOs Alf Åge Lønne i et innlegg i Aftenposten i dag.

Publisert 06.01.16

Årskonferansen 2016, Næringskonferansen 2016

Av Alf Åge Lønne, avdelingsdirektør i NHO 

Dommedagsprofeter har spådd teknologisk massearbeidsledighet før – og tatt kraftig feil. Men denne gangen er det kanskje annerledes.

Det foregår en stille revolusjon på mange arbeidsplasser.

Store endringer i vente

De teknologiske sprangene er synlige i mange bransjer, og det går raskt. Er vi på terskelen av en ny industriell revolusjon?

Ja, hevder stadig flere. Den amerikanske toppforskeren Andrew McAfee fikk i fjor enorm oppmerksomhet rundt boka The Second Machine Age, hvor han hevder at ikke bare manuelle, men også kognitive arbeidsoppgaver vil bli overtatt av maskiner i nær fremtid.

Fremover kommer vi også til å samhandle med teknologien på måter vi ikke har sett maken til. Koblinger mellom mennesker, prosesser, intelligente IKT-systemer og fysiske omgivelser vil skje på nye måter, og digitalisering og automatisering treffer stadig nye næringer.

Dette er i grunnen fantastisk gode nyheter. Gjennom teknologien kan vi både skape store verdier og løse samfunnsproblemer.

Samtidig har altså mange begynt å bekymre seg om det blir jobber nok til oss alle fremover.

Ulv, ulv

Frykten for at teknologien skal spise jobbene våre, er ikke ny. Tidlig på 1800-tallet protesterte Ludittene mot endringene som fulgte av den industrielle revolusjon med å ødelegge tekstilmaskiner i England. Mange tiår senere, i 1961, uttrykte Time Magazine en klar bekymring i artikkelen "The Automation Jobless":

"What worries many job experts more is that automation may prevent the economy from creating enough new jobs.. .  In the past, new industries hired far more people than those they put out of business. But this is not true of many of today’s new industries. . . . Today’s new industries have comparatively few jobs for the unskilled or semiskilled, just the class of workers whose jobs are being eliminated by automation."

Historien har heldigvis vist at både Ludittene og TIME Magazine tok feil. Teknologi har alltid ført til vekst og frigjort ressurser. Summen har blitt flere jobber, ikke færre. Hvordan blir det denne gangen?

Ingen vet hva fremtiden vil bringe. Men flere toneangivende forskere mener faktisk at jobber nå vil forsvinne i et tempo vi tidligere ikke har sett. Beregninger utført ved Oxford Martin School predikerer at om lag 47 prosent av alle jobber i dagens USA har høy sannsynlighet for å bli automatisert bort i løpet av 20 år. Tilsvarende tall for Norge er ifølge SSB 33 prosent.

Kanskje er det virkelig annerledes denne gangen.

Unge menn fra fattige familier faller ut

I mangel av krystallkule kan vi heller ta utgangspunkt i det vi allerede vet. Kanskje kan sysselsettingsutviklingen frem til nå fortelle oss noe om veien videre.

  • Vi ser allerede at sysselsettingen i Norge synker, spesielt blant menn. 93,5 prosent av mennene i alderen 25-54 år var i jobb på 1970-tallet. Hittil på 2010-tallet er 86,8 prosent i jobb.
  • Stadig flere unge står utenfor arbeidslivet. I 2014 stod sto 71.000 mennesker i aldersgruppen 15–29 år, utenfor arbeid eller under utdanning.
  • Det er særlig gutter fra de fattigste familiene i Norge som ikke finner veien inn i arbeidslivet, og tendensen har blitt sterkere i senere år, viser ny forskning fra Frisch-senteret.

Hvorfor skjer dette? Mange jobber har forsvunnet på grunn av teknologiske fremskritt. Konkurransen om jobbene i den delen av arbeidslivet som krever lavest kompetanse har blitt tøffere, blant annet på grunn av innvandring.

Resultatet er et arbeidsmarked hvor det blir stadig vanskeligere å få den viktige første jobben – selve inngangsbilletten til det lærende arbeidslivet.

Bekymringene kan gjøres til skamme

I fremtiden vil dette forsterke seg. Det blir enda færre jobber som krever liten formell kompetanse, og det kan, blant annet gjennom økt innvandring, kan enda flere få utfordringer med å klare spranget inn i det høyproduktive norske arbeidslivet. En slik utvikling må vi håndtere offensivt.

Selvfølgelig skal vi som samfunn omfavne alle teknologiske fremskritt som kan gi oss mer produktive bedrifter, mer effektive tjenester og bedre liv. Samtidig må vi få med oss alle på veien - særlig de unge. Hva som skjer før du fyller 30, er ofte helt avgjørende for om du får fotfeste i arbeidslivet eller om du blir blant de altfor mange som sklir inn i passivitet og trygd.

Les også: Unge trenger jobb, ikke diagnose.

Temaet for NHOs årskonferanse er Remix – det nye arbeidslivet. Vi ønsker en bred samfunnsdebatt som resulterer i ny politikk for det nye arbeidslivet. Gjennom god dialog mellom partene i arbeidslivet, en offensiv kompetansepolitikk og flere innstegsstillinger i arbeidslivet, kan vi klare å løfte flere inn i jobb.

Da kan de mest pessimistiske spådommene igjen bli gjort til skamme.

Les hele NHOs politikkdokument.