Ja til delingsøkonomien - nei til en delt økonomi

Hvordan skal man klare å dra full nytte av det økonomiske potensialet som ligger i delingsøkonomien, og samtidig ivareta et seriøst arbeidsliv, spør Rune Foshaug i NHO.

Myndighetene har en jobb å gjøre, skriver Rune Foshaug i denne artikkelen om delingsøkonomi.

Publisert 06.01.16

Årskonferansen 2016

Av seniorrådgiver Rune Foshaug, NHO

Hvor mange ganger skal du ha leid ut boligen din via Airbnb før du må godta at Mattilsynet kommer hjem til deg for å sjekke at kjøkkenet ditt tilfredsstiller hygieniske krav som ivaretar overnattingsgjestens helse? Hvor stor inntjening eller antall kjøretimer kan du som Uber-sjåfør ha før du må søke drosjeløyve?

Har du en bil som stort sett står parkert? Har du et ekstra rom i huset som ikke brukes? Har du en tilhenger til bilen, en snøfreser, eller har du rett og slett litt ekstra tid og arbeidskraft til overs? Ja, da kan du bli en del av delingsøkonomien og registrere deg på digitale plattformer som Uber, Airbnb, Nabobil, Leieting.no og Finn småjobber.

Tjen penger på de overskuddsressursene du eier, og lei de ressursene du ikke eier selv. Ideen er enkel og genial, men ikke ny. Det nye er teknologien; smarttelefoner og internett – selve basisinfrastrukturen i delingsøkonomien - som koordinerer tjenestene, gir tilgang til betalingstjenester og kart, og gjør det mulig med sanntids rangeringer og anmeldelser.

Delings-økonomien følges både med entusiasme og med frykt

Delingsøkonomien følges både med entusiasme og med frykt. Den bærer bud om mer bærekraftig utvikling, økt produktivitet, økt innovasjon og økt forbrukernytte. Men den bærer også bud om mere fragmenterte arbeidsforhold, redusert skatteinngang og svekkede ansvars- og sikkerhetsordninger i arbeidslivet.

Finne balansen

Det er derfor ikke unaturlig at det store spørsmålet mange lands myndigheter stiller seg for tiden, er hvordan man skal klare å dra full nytte av det økonomiske potensialet som ligger i delingsøkonomien, og samtidig ivareta et seriøst arbeidsliv. Ingen er tjent med at vi får en "egen" økonomi på siden av den vanlige økonomien. Men vi er alle tjent med dynamiske markeder der ny teknologi gir mer effektiv utnyttelse av ressursene og økt konkurranse.

Utfordringen blir å finne den rette balansen mellom regulering av tradisjonelle tjenester og nye tjenester, og når ulike type reguleringer skal gjøres gjeldende for de nye tjenestene som vokser frem. Det dreier seg i bunn og grunn om to forhold; i) reguleringsnivå, og ii) innslagspunkt for regulering.

De fleste kan enes om at alle som driver kommersiell aktivitet skal følge en del grunnleggende spilleregler og krav i arbeidslivet, f.eks. knyttet til skatt, arbeidsforhold, ansvar og sikkerhet. Mange kan sikkert også enes om at enkelte av de tradisjonelle næringene har et for høyt reguleringsnivå. Konkurransetilsynet konkluderer f.eks. i en rapport fra mars 2015 med at drosjenæringen er overregulert og at reguleringer av pris, etablering og atferd hemmer konkurransen i næringen.

Vurdere reguleringer

Hvor mye man skal lempe på reguleringen av tradisjonelle tjenester, og i hvilken grad man skal åpne for de nye tjenestene, vil være avhengig av hvilken tjeneste man ser på og hvilke offentlige og private interesser som er berørt. Et første steg kan være å vurdere om reguleringene av de tradisjonelle tjenestene fortsatt er proporsjonale og ivaretar de samfunnsmessige interessene de er ment å ivareta, i lys av ny teknolog, nye tjenester, nye aktører og nytt brukermønster.

Neste steg bør være å foreta en vurdering av om og eventuell når de nye tjenestene skal bli gjenstand for de samme krav til lisenser, registeringer og tilsyn mv. som de tradisjonelle næringene. Når og hvordan man velger å regulere nye tjenester bør være avhengig av hvor omfattende de blir knyttet til f.eks. markedsandel og antall brukere. Ulike byer har ifølge Teknologirådet ulike vurderinger av disse forholdene. I Berlin er f.eks. uregistrert korttidsutleie av eiendom forbudt. I Brüssel har man tillatt korttidsutleie, så lenge andre andelseiere i bygningen gir tillatelse. I Amsterdam er korttidsleie tillat, så lenge antallet gjester ikke overstiger fire per reservasjon.

I Oslo blir UberPOP-sjåfører avskiltet en dag og fritatt i tingretten neste dag. Lov er lov og feil er feil synes å være vurderingen, uavhengig av hvor omfattende tjenesten er i markedet.

Smart regulering handler om å finne den rette balansen mellom å ta vare på de styrkene vi har, og samtidig dra med oss styrkene i den nye som kommer. Hva er reguleringsnivået, og når er innslagspunktet for reguleringen? Så enkelt og så vanskelig.

Myndighetene har en jobb å gjøre!

(Artikkelen stod først på trykk i Dagens Næringsliv 6. januar 2016 (krever innlogging).)