Røde dager og fri: Hvordan lønner du de ansatte?.
Arbeidstid på røde dager reguleres delvis av arbeidsmiljøloven og delvis av forskjellige tariffavtaler innen ulike bransjer. Avlønning for arbeid på disse dagene og eventuell erstatning for tapt lønn for dager hvor bedriften holder stengt følger ikke av loven, men av de ulike tariffavtalene.
Arbeid på helligdager er regulert på samme måte som arbeid på søndager. Utgangspunktet er at det skal være arbeidsfri på alle helligdager. Deler av dagen før helligdagen regnes også som helligdag. I bedrift bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiver og tillitsvalgt inngå skriftlig avtale om arbeid på søndag- og helligdager dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det.
Loven har også noen unntak som tillater at det arbeides disse dagene:
Arbeid på helligdager er tillatt dersom arbeidets art gjør det nødvendig. Eksempler på dette er fabrikker med døgndrift, hoteller, helseinstitusjoner og politi.
Lov om helligdager og helligdagsfred lister også opp unntak for enkelte faste utsalgssteder, hvor arbeid på røde dager er tillatt. Typiske eksempler er kiosk, butikker under 100 kvm, cafeer, restauranter, bensinstasjoner og museer.
Selv om arbeidstaker som utgangspunkt har krav på fri, så medfører ikke det nødvendigvis en lønnsplikt for arbeidsgiver. Hvorvidt en ansatt har krav på lønn for disse dagene avhenger av hva som er avtalt. Det er vanlig at tariffavtaler har bestemmelser om lønn på røde dager.
Hvis arbeidstakeren har avtalt en fast månedslønn, får hun eller han samme lønn hver måned, uavhengig av hvor mange arbeidsdager og fridager som er i måneden. Arbeidstaker vil dermed få sin lønn uavhengig av helligdagenes plassering.
Dersom den ansatte arbeider på timesbasert lønn, så skal vedkommende ha betalt for de timene det arbeides. Den ansatte får dermed ikke betalt for røde dager, hvis hun eller han ikke jobber disse dagene. I mange tariffavtaler i NHO-systemet er det imidlertid tatt inn regler som gir arbeidstaker erstatning for tapt lønn dersom vedkommende i henhold til vaktliste eller arbeidstidsordningen normalt skulle jobbet på den ukedagen den røde dagen faller på, men hvor bedriften for eksempel holder stengt. Se etter bilaget "Godtgjørelse for helligdager og 1. og 17. mai" i din tariffavtale.
Det er først når arbeidstaker har fri på helligdagen fordi bedriften holder stengt eller fordi arbeidstaker tar ut ferie, at han eller hun kan ha rett til betaling, jfr. nevnte bilag. Det som står nedenfor gjelder bare for bedrifter som er bundet av tariffavtale som har dette bilaget, eventuelt om arbeidsgiver har forpliktet seg til å følge de bestemmelsene som står i bilaget på annen måte.
I tillegg til at det må være en helligdag som arbeidstaker normalt ville vært på arbeid dersom ikke arbeidstaker hadde ferie eller bedriften hadde holdt stengt på grunn av helligdag, må arbeidstakeren opptjene retten til betaling. Etter bilagets opptjeningsregler kreves det at arbeidstaker skal være ansatt i minst 30 dager i bedriften. Enten må arbeidstaker ha vært sammenhengende ansatt i minst 30 dager før den aktuelle helligdagen, eller arbeidstaker må være ansatt for en periode på minst 30 dager dersom han eller hun ennå ikke har vært ansatt i 30 dager på tidspunktet for helligdagen.
Godtgjørelsen utbetales for de timene som ville vært ordinær arbeidstid den aktuelle dagen. Det er ulik praksis på om det utbetales kun ordinær lønn eller om det også utbetales diverse tillegg. Ta gjerne kontakt med advokatene i NHO Service og Handel for nærmere veiledning om dette..
Fortell oss hva du leter etter og gi oss dine innspill! Hvis du oppgir e-post, kan vi kontakte deg ved behov. Vi kan dessverre ikke besvare alle henvendelser, men din tilbakemelding hjelper oss å gjøre nettstedet bedre.