- Lønnsoppgjørene må bidra til at bedriftene kan møte de langsiktige omstillings-utfordringene på en god måte, slik at arbeidsplassene kan trygges, sier Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO.
– TBU-tallene viser at NHO også i fjor ga et troverdig anslag på lønnsveksten i frontfaget. De ulike indikatorene for konkurranseevnen spriker noe, og lønnsandelen i industrien er høy, sier sjeføkonom i NHO Øystein Dørum.
Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) la frem sin foreløpige rapport i dag. Ifølge TBU var årslønnsveksten i industrien i fjor på 3,1 prosent, tilnærmet den rammen som NHO, i forståelse med LO, hadde satt til 3,2 prosent i mellomoppgjøret.
Timelønnskostnadene ble redusert sett i forhold til våre handelspartnere i fjor, mens lønnsandelen i industrien var høy. Prisveksten for 2020 anslås til 1,5 prosent.
Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) legger til rette for at partene i arbeidslivet og myndighetene har en best mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi. TBU lager vanligvis to rapporter hvert år. Én rapport blir laget før lønnsoppgjørene. Den andre rapporten kommer i juni og er en oppsummering av lønnsoppgjørene i inneværende år.
– Norsk økonomi og norsk næringsliv står overfor store, krevende omstillinger. Skal bedriftene lykkes må de ha en inntjening som muliggjør nødvendige omstillinger, og en konkurransekraft som gjør at de kan vinne frem i nye markeder. Lønnsoppgjørene må bidra til at bedriftene kan møte de langsiktige omstillings-utfordringene på en god måte, slik at arbeidsplassene kan trygges, sier Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO. Resultatene fra de lokale lønnsforhandlingene viser at bedriftene deler dette utfordringsbildet.
Pressemelding fra TBU 17.02.20
Grunnlaget for inntekstoppgjørene 2020 (PDF)
Ifølge TBU økte årslønnen i industrien i NHO-området med 3,1 prosent i fjor. Lønnsveksten var 3,1 prosent for industriarbeidere og 3,0 prosent for industrifunksjonærene. Normen fra oppgjøret var 3,2 prosent. Det betyr at NHO, i forståelse med LO, også i 2019 ga et troverdig anslag på lønnsveksten.
I år har det imidlertid vært en tendens til at flere andre store forhandlingsområdene, som stat og kommune, ligger over normen. Der var årslønnsveksten henholdsvis 3,8 og 3,5 prosent.
- Dersom modellen med koordinert lønnsdannelse skal virke over tid, kan ikke denne tendensen fortsette, sier Øystein Dørum.
Norsk Industri reagerer også på lønnsveksten i stat og kommune.
- Vi kan ikke ha en offentlig sektor som fristiller seg fra frontfaget som tilfellet var i fjor. Poenget med frontfag er at det skal følges, ikke være et gulv, sier leder for Norsk Industri, Stein Lier-Hansen.
Veksten i lederlønningene var i fjor mer moderate i privat sektor enn i offentlig forvaltning. I offentlig forvaltning økte lederlønningene med 3,8 prosent, mens administrerende direktører i privat sektor hadde en lønnsvekst på 2,9 prosent. Sammenliknbare tall for alle var 3,6 prosent.
Industriens timelønnskostnader økte med 3,7 prosent i fjor, 1,3 prosentenheter mer enn hos handelspartnerne. I tillegg svekket den handelsveide kronekursen seg med 3 prosent. Samlet ble den kostnadsmessige konkurranseevnen styrket med 1,6 prosent. Dette vil bidra til å trygge norske arbeidsplasser.
Selv om lønnsmoderasjon og svakere krone har senket norsk industris relative lønnsnivå de siste årene, ligger timelønnskostnadene fortsatt 33 prosent over Norges handelspartnere i EU. Et høyt kostnadsnivå fordrer at arbeidskraften er tilsvarende produktiv og at lønnsveksten tilpasses industriens lønnsevne. Alternativ figur:
Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall økte driftsresultatet i industrien med 2,9 milliarder kroner i fjor. Lønnskostnadsandelen i industrien er beregnet til 87,0 prosent, 0,8 prosentpoeng lavere enn i 2018. Lønnskostnadsandelen ligger 5,6 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet de siste tjue årene, og driftsresultatandelen tilsvarende lavere.
TBU peker på at norsk økonomi fra slutten av 2016 og fram til midten av 2019 var inne i en moderat oppgangskonjunktur. I tråd med dette tok sysselsettingsveksten seg opp. I 2019 ble veksten i sysselsettingen 1,7 prosent, noe høyere enn i 2018, men forløpet gjennom året viser avtakende vekst fra 2. kvartal. Nedgangen i arbeidsledigheten stoppet opp i 2019.
SSBs nasjonalregnskapstall viser at det var svak vekst i norsk økonomi gjennom andre halvår 2019. Ifølge TBU peker mange prognoser i retning av at oppgangskonjunkturen er over. Dette har sammenheng med den internasjonale konjunkturutviklingen og et ventet omslag i petroleumsinvesteringene.