Her er hele rapporten fra TBU
Pressemeldingen fra TBU.
Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) legger til rette for at partene i arbeidslivet og myndighetene har en best mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi. Utvalgets hovedrapport - Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2020 - ble lagt frem fredag 19.juni. TBUs rapport peker på nedstengningen av økonomisk virksomhet, adferdsendringer som følge av smitteforløpet, lavere internasjonal etterspørsel og lavere oljepris.
– Norsk økonomi og norsk næringsliv sto allerede før koronapandemien traff oss, overfor store og krevende omstillinger. Nå er utfordringene for næringslivet enorme, det dreier seg om å få markeder tilbake og sikre nye ordrer, som kan trygge arbeidsplassene, sier Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO. Selv om arbeidsledigheten har gått ned fra mars, er nivået fortsatt høyt. Registrerte arbeidssøkere utgjorde per 16. juni 10,8 prosent av arbeidsstyrken, av disse var 6,1 prosent helt og delvis permitterte.
Som TBU peker på bygger frontfagsmodellen på at konkurranseutsatt sektor må være konkurransedyktig både i produktmarkedene og i faktormarkedene. Modellen kan bli satt på prøve i både krisetider og oppgangstider, ettersom ulike deler av økonomien treffes ulikt.
Den koordinerte lønnsdannelsen skal bidra til å sikre en tilstrekkelig størrelse på konkurranseutsatt sektor slik at den økonomiske politikken kan være effektiv i å nå viktige overordnede mål som full sysselsetting og høy verdiskaping. Den norske lønnsdannelsen har tradisjon for å ivareta helhetshensyn, og bygger på prinsippene fra Holden III-utvalget, som arbeidslivets parter sluttet seg til. - Vi står foran et hovedoppgjør til høsten som involverer mange parter i både privat og offentlig sektor, det fordrer kollektiv fornuft, sier NHOs sjeføkonom.
Utvalget anslår en konsumprisvekst på 1,2 prosent fra 2019 til 2020. Det er i år spesielt stor usikkerhet i prisvekstanslaget. Som utvalget skriver er usikkerheten blant annet knyttet til utviklingen i kronekursen og energiprisene, samt de videre konsekvensene av koronakrisen. Videre har forbruket av flere tjenester falt bort helt eller delvis i en periode, og prisene på disse er estimert i konsumprisindeksen (KPI). Vektene speiler tidligere forbruksmønster, og utvalget viser i rapporten blant annet til hvordan dette påvirker KPI-beregningene og KPI som måling av levekostnader. Utvalget vil vurdere om det er behov for å oppdatere prisvekstanslaget i august.
Lønnsoverhenget til 2020, som er fjorårets bidrag til årets årslønnsvekst, er beregnet til 1,2 prosent for industrien samlet i NHO-området og for de største forhandlingsområdene samlet. – Selv i et så vanskelig år som nå, ser det ut til at kjøpekraften vil holde seg, sier sjeføkonom Øystein Dørum.