NHO

Innhold

Verden og oss - Næringslivets perspektivmelding 2018

I Næringslivets perspektivmelding ser vi på hvordan Norge vil utvikle seg i tiårene frem mot 2050. Flere av utviklingstrekkene vi står overfor er bekymringsfulle. Bedriftenes fremgang og vekst er avgjørende for at vi skal opprettholde et godt velferdssamfunn med flest mulig i arbeid.

Av Arvid Moss, president i Næringslivets Hovedorganisasjon

#205

NHO-president Arvid Moss.

  • Hvordan vil Norge utvikle seg i tiårene frem mot 2050?
  • Hvordan kan vi fortsette å utnytte de naturgitte fortrinnene vi har?
  • Hvordan kan vi sikre en konkurransedyktig posisjon i en stadig tøffere internasjonal hverdag?
  • Hvordan kan vi utnytte den unike kompetansen petroleumsindustrien har gitt oss til fremtidig verdiskaping i et lavkarbonsamfunn?
  • Hvilken rolle kan og skal bedriftene ta for å realisere de mulighetene vi har?

Dette er spørsmål vi har stilt oss i NHO når vi det siste året har jobbet med denne rapporten. For å utvikle en god norsk nærings- og arbeidslivspolitikk må vi ta inn over oss hvor Norge står i dag, og hvilke globale og nasjonale utviklingstrekk som vil påvirke oss fremover.

Fakta om Næringslivets perspektivmelding

  • Tar for seg hvordan Norge vil se ut frem mot 2050, på bakgrunn av en rekke internasjonale megatrender og utviklingstrekk.
  • Fremtidsperspektivet er sett fra norske bedrifter – fordi bedriftenes fremgang og vekst er avgjørende for at vi skal opprettholde et godt velferdssamfunn, med flest mulig i arbeid.
  • Migrasjon, demografi og geopolitiske spenninger er noen av temaene som drøftes.
  • Rapporten er skrevet av fagfolk i NHO.

Last ned Næringslivets perspektivmelding

Du kan laste ned enkelte kapitler eller hele dokumentet samlet. 
Nedlastingsside for rapporten

Perspektivene vi skisserer er verken fullstendige eller entydige. Likevel gir de et bilde av mange av de utfordringer og muligheter samfunnet vårt vil møte de neste tiårene, slik vi som en næringslivsorganisasjon ser det. Vårt utgangspunkt er næringslivet, og for Norge er bedriftenes fremgang og vekst avgjørende for at vi skal opprettholde et godt velferdssamfunn med flest mulig i arbeid.

 

Gullalderen er over 

Flere av utviklingstrekkene vi skisserer viser at vi står overfor krevende endringer. Økonomi og politikk går riktig nok i sykluser og fremtiden er usikker, men på flere felt er tendensene bekymringsfulle: 

  • lavere vekst i Norge og hos våre handelspartnere
  • globalisering i revers og mulig handelskrig
  • økte ulikheter og sviktende tillit
  • klimautfordringer som krever felles løsninger og teknologiske nyvinninger
  • en høy andel utenfor arbeidslivet
  • flere jobber vil bli utsatt for automatisering og konkurranse utenfra

De siste tiårene har store inntekter fra olje- og gassindustrien gjort det lett å øke de offentlige utgiftene mye i Norge. Dette er trolig historie. Fremover vil utgiftene til pensjoner øke. Og selv om oljeinntektene i flere tiår vil være betydelige, vil de gradvis utgjøre en mindre andel av de samlede inntektene. På sikt kan vi få et stadig større gap mellom økende utgifter og fallende inntekter.

Dette er ikke bærekraftig. Og jo lengre vi utsetter å handle, jo mer krevende blir det å snu utviklingen. Derfor bør vi handle nå.

Klimautfordringene kan bare løses ved at vi jobber sammen med andre land for å finne de beste løsningene. Samtidig har Norge mulighet til å ta ledelsen på utvalgte områder ut fra våre ressurser og teknologi. Dette kan skape grunnlag for nye eksportnæringer.

Globalisering og automatisering bidrar begge til høyere verdiskaping og en større kake til fordeling, men fører også til omstillinger og jobbtap. Dette kan bidra til økte økonomiske ulikheter. I mange land rundt oss har økte ulikheter gått hånd i hånd med lavere tillit, større politisk polarisering og økt motstand mot globaliseringen.

I dag står globaliseringen i fare for å gå i revers. Handelskrig har gått fra å være en bekymring til å bli en reell trussel. Som en liten, åpen økonomi er vi særlig sårbare. Mindre handel vil gi lavere vekst, færre jobber og lavere inntekter til felleskapet. Det er dårlig nytt for Norge, for norsk næringsliv og for offentlig sektor. Det vil kunne bety lavere jobbdeltakelse, dårligere inkludering og mindre velferd.

Dette er vår felles utfordring.

Hvis utviklingen går i feil retning og vi ikke lykkes i å møte dette med en aktiv og langsiktig politikk kan nedsiden være stor for Norge.

Om vi derimot gjør riktige valg, basert på våre relative fortrinn, kan også de kommende tiårene bli gode år, og vi kan fortsette å bygge ut et inkluderende velferdssamfunn. For samtidig som det er mange mørke skyer i horisonten, ser vi også store muligheter for vekst og jobbskaping for Norge i tiårene som kommer. Det er derfor viktig å ha to tanker i hodet samtidig: Møte utfordringene med en politikk som reduserer mulige nedsider, og samtidig skissere politiske tiltak som gjør oss i stand til å realisere alle mulighetene som følger med endringene vi nå ser.

 

Løsningene må vi finne sammen 

Norges nyere historie er fortellingen om en langvarig velstandsreise bygget på bruk av våre menneskelige ressurser og naturgitte fortrinn. Utviklingen er muliggjort gjennom en rekke kloke valg, der politikere, forvaltning og næringsliv har vært dyktige til å se og forstå mulighetene, og gripe dem. Dette har vi evnet å kombinere med ny kompetanse og teknologi og nye markedsmuligheter ute og hjemme. I sum har dette gjort Norge til et av verdens beste land å bo i.

Over tid har vi bygget opp et sterkt og omstillingsdyktig næringsliv, som er langt fremme i bruk av teknologi. Få land har høyere produktivitet enn Norge.

Vi har mange i arbeid, en høyt utdannet befolkning og gode velferdsordninger. Folkehelsen er god, og vi har et trygt arbeidsliv preget av høy tillit og et sterkt partssamarbeid.

Lønnsdannelsen, med frontfagsmodellen som bærebjelke, har bidratt til en god utvikling i Norge, med høy verdiskaping, lav arbeidsledighet og jevn inntektsfordeling.

Vi er en handelsnasjon og har høstet store gevinster av handel med andre land. De gevinstene har vi klart å fordele - og samtidig legge til side mye til fremtidige generasjoner. Sammen har vi lykkes godt.

Det norske samfunn vil stå overfor mange viktig veivalg i årene som kommer. Vårt håp er at denne rapporten skal bidra til en felles virkelighetsforståelse av hvordan viktige drivkrefter vil påvirke oss.

Når vi retter blikket mot 2050, er vår målsetning at vi da skal ha:

  • et vekst- og bærekraftig næringsliv som skaper de jobbene vi trenger for å finansiere velferdssamfunnet
  • et samfunn med globalt konkurransedyktig grønn verdiskaping og lave utslipp.
  • et seriøst og kompetent arbeidsliv – og et velfungerende partssamarbeid
  • et velferdssamfunn med små forskjeller, høy tillit, lite utenforskap og like muligheter for alle

Vi i næringslivet skal gjøre vår del. Bedriftene skal skape de mange lønnsomme, nye arbeidsplassene vi trenger for å ha råd til velferden, og inkludere flest mulig. For å lykkes i dette må bedriftene være konkurransedyktige. Da må myndigheter og andre parter i samfunnslivet spille på lag.

Hvis Norge skal opprettholde velferdsnivået uten å tappe av oljefondet, må vi enten øke skattene eller bruke ressursene våre bedre. Å øke skattene fra et allerede høyt nivå kan svekke selve skattegrunnlaget, den verdiskapingen velferden hviler på. Men vi kan fortsette å ta i bruk teknologi og organisere oss slik at vi får mest mulig verdiskaping ut av hver time, også i offentlig sektor. Og mer av arbeidskraften kan tas i bruk om vi lykkes med å få flere i jobb — ved at flere som står utenfor kommer inn, de som er innenfor står lenger i jobb, og at deltidsansatte blir heltidsansatte.

Å bevare verdien av vår sosiale kapital – tilliten mellom folk – blir en både viktig og utfordrende oppgave i tiårene som kommer. Det fordrer at flest mulig får ta del i den velstandsveksten som ventelig vil komme — og hovedveien til inkludering er arbeidsmarkedet. En god jobb sikrer både inntekt og inkludering. For å få folk i jobb, og holde dem der, kreves riktig kompetanse, men også at det skapes tilstrekkelig mange gode jobber.

Hvis gapet mellom statens inntekter og utgifter skal tettes trenger vi anslagsvis over én million jobber de neste førti årene. I dag jobber hver tredje i det offentlige – høyest andel  av alle industriland. Minst to av tre nye jobber bør skapes i privat sektor.

Vi må fortsette å bruke våre menneskelige ressurser og trekke på våre naturgitte fortrinn. De sterke eksportnæringene våre skal fortsatt være nasjonale motorer og drivere for innovasjon og forbedring. Det kommer hele samfunnet til gode.

Stadig flere jobber innen tjenesteyting. Hvor flinke vi er til å internasjonalisere og fortsatt innovere denne delen av næringslivet vil være helt avgjørende for fremtidens verdiskaping. 

Vi må møte digitaliseringen offensivt. Digitaliseringen utfordrer eksisterende måter å jobbe på, men kan også få mer ut av ressursene våre og gjøre et godt norsk arbeidsliv enda bedre. Med små forskjeller og høy digital kompetanse har Norge svært gode muligheter til å bruke digitaliseringen til å øke kompetansen hos den enkelte og skape mange nye jobber.

Vårt formål med rapporten er å bidra til en felles virkelighetsforståelse. NHO ønsker i neste fase å invitere til dialog med andre parter i samfunnslivet om de politiske løsningene på utfordringene og mulighetene vi beskriver —  slik at vi får et bærekraftig velferdssamfunn også i fremtiden.

Takk til alle som har bidratt med innspill, artikler og annet materiale til rapporten.

God lesing!

 (juli 2018)