NHO

Innhold

Fremtidens næringsliv

Denne rapporten har forsøkt å skildre et mulig fremtidsbilde for norsk økonomi og samfunnsliv, basert på vår vurdering av noen sentrale drivkrefter.

Det ligger i sakens natur at et slikt bilde aldri vil kunne bli en presis beskrivelse av morgendagens Norge; til det er driverne, og samspillet mellom dem, for mange og komplekse. Og usikkerheten vil alltid være stor.

Dette til tross er det noen overordnede forhold som trer frem med større sikkerhet enn andre, og som vil påvirke Norge, norske bedrifter og arbeidsplasser.

Fakta om Næringslivets perspektivmelding

  • Tar for seg hvordan Norge vil se ut frem mot 2050, på bakgrunn av en rekke internasjonale megatrender og utviklingstrekk.
  • Fremtidsperspektivet er sett fra norske bedrifter – fordi bedriftenes fremgang og vekst er avgjørende for at vi skal opprettholde et godt velferdssamfunn, med flest mulig i arbeid.
  • Migrasjon, demografi og geopolitiske spenninger er noen av temaene som drøftes.
  • Rapporten er skrevet av fagfolk i NHO.

Last ned Næringslivets perspektivmelding

Du kan laste ned enkelte kapitler eller hele dokumentet samlet. 
Nedlastingsside for rapporten

For det første vil Norge alltid måtte bygge sin velstand på økonomisk samkvem med andre land. Små land taper mer på relativ isolasjon enn store land. I fjor eksporterte Norge varer og tjenester for nesten 1200 milliarder kroner, tilsvarende en drøy tredel av samlet verdiskaping. Om lag 40 prosent av alle arbeidsplassene i norsk næringsliv er direkte avhengig av utenlandsk etterspørsel (OECD 2018, s. 18).

For det andre har Norge, igjen på grunn av vår beskjedne størrelse, ingen andre alternativer enn å ta utviklingen rundt oss for gitt, og så tilpasse oss som best vi kan. Det gjelder enten det går godt eller dårlig. Det vi kan gjøre, er å sørge for at næringslivet vårt er best mulig rustet til å håndtere de skiftende tider som måtte komme.

For det tredje vil lille (og relativt sett stadig mindre) Norge på egen hånd aldri få noen dominerende stemme i internasjonale sammenhenger. Vår vei til makt og innflytelse vil være ved å inngå allianser med likesinnede land.

For det fjerde vil en grunnleggende forutsetning for om Norge lykkes, være at vi også i fremtiden klarer å høste gevinster av våre naturgitte fortrinn.

For det femte er innovasjonene og oppfinnelsenes tidsalder ikke over. Tvert om godkjennes det flere patenter enn noensinne, og teknologi spres raskere enn før. Den menneskelige skaperkraften vil finne frem til stadig nye måter å løse utfordringene våre på. Dette innebærer at samfunns- og næringsstrukturen vil måtte fortsette å endre seg. Noe annet ville være å kaste vrak på de mulige gevinstene ny teknologi gir oss.

For det sjette kan vi være ganske sikre på at vi de neste tiårene bli stadig flere på vår lille klode, informasjonsmessig mye tettere sammenvevd enn i dag og med langt flere eldre. Sammen med ny teknologi vil dette bety fortsatt vekst, men trolig saktere enn til nå. Flere munner skal mettes. Fortsatt velstandsvekst fordrer nok energi – samtidig som vi klarer å løse klimautfordringene. Flere eldre stiller oss overfor den doble utfordringen å holde tilstrekkelig mange lenge nok i gode jobber, og samtidig sørge for at det er nok ressurser til å gi de eldste gode liv.

For det syvende står verden overfor potensielt sett store klimautfordringer, som hvis de ikke løses, kan true livsgrunnlaget for millioner av mennesker og føre til store materielle tap. Og hvis de håndteres på gal måte, kan de føre til mye svakere velferdsvekst.

Sist, men ikke minst, har vi vært vitne til at globaliseringen og den teknologiske utviklingen har bidratt til en fantastisk velstandsvekst det siste århundret. Flere hundre millioner er løftet ut av fattigdom. Likevel har de økonomiske forskjellene mellom folk økt. Sammen med lavere tillit og økende polarisering truer dette stabiliteten i våre samfunn, og det er vanskelig å peke på trekk ved utviklingen som tyder på at disse tendensene vil korrigeres av seg selv. Dette kan føre til mer proteksjonisme og lavere vekst.

For Norge er det avgjørende at vi har myndigheter som jobber for internasjonal handel, som driver offentlig tjenesteproduksjon så effektivt som mulig, bruker nok penger på infrastruktur og forskning, og utformer politikk, lover og regler slik at de legger til rette for at private bedrifter kan starte opp, vokse og ansette folk. For å håndtere de mange utfordringene vi står overfor, må næringslivet være med på laget.

Det er i konkurranseutsatte bedrifter at innovasjon og omstilling kan utgjøre forskjellen på å overleve eller å bukke under. Det er gjennom bedrifter som handler med andre land og har oversjøisk aktivitet, eller gjennom bedrifter som etablerer aktivitet hos oss, at vi i hovedsak tilegner oss teknologi og kunnskap utenfra.

Og det er i bedriftene tre firedeler av verdiskapingen finner sted, og to av tre jobber. Ingen land har en lavere andel jobber i privat verdiskaping. Den andelen bør ideelt sett bli større.

Bedrifter og ansatte som ennå ikke er født

Norges velstandsreise har vært mulig takket være et omstillingsdyktig arbeids- og næringsliv. Hvert år skapes det rundt 250 000 nye jobber i Norge, som betyr at hver tiende jobb er ny av året. Samtidig legges nesten like mange ned. Netto har fastlandssysselsettingen økt med 28 000 årlig de siste 20 årene.

Næringslivet i 2050 handler i stor grad om teknologi og bedrifter som ennå ikke er skapt. Og det handler om mulighetene til gutter og jenter som ennå ikke er født eller har trådt inn i arbeidslivet.

Mer handel - mer verdiskaping

Hvis verdensøkonomien trosser de siste års mer bekymringsfulle utviklingstrekk, og fortsetter å åpne seg opp, peker dette også mot gode muligheter for Norge og norsk næringsliv. Handel muliggjør spesialisering og storskaladrift, handel gir tilgang til teknologi og muliggjør læring, handel byr på skjerpende konkurranse, og handel øker verdien av et lands naturressurser.

Verdens appetitt på ressurser vil øke videre. Norske eksportnæringer, mange av dem basert på våre naturressurser, vil fortsette å kunne hente gevinster på salg til andre land. Norge rår over langt mer ressurser enn vi selv kan bruke. Eksport og foredling av ressurser som olje, gass, fisk, mineraler og fornybar energi vil sikre hjemlige arbeidsplasser og hjemlig verdiskaping. I tillegg kan norsk eksport bidra til å åpne markeder utenlands for andre næringer, så som leverandørindustri, bioøkonomi, varehandel, bygg og anlegg og annen tjenesteyting.

En fortsatt åpen internasjonal økonomi vil også gi Norge store muligheter som destinasjonsland. Reiselivsnæringen er i sterk vekst. Globalt anslås antall internasjonale turister å øke fra vel 1,2 milliarder i 2016, til 1,8 milliarder i 2030 (UNWTO 2017).  Veksten i reiselivet vil særlig drives av høy inntektsvekst i fremvoksende økonomier, og det er også til disse landene veksten kan bli sterkest. Men også for Norge er dette en næring med stort vekstpotensial og med store ringvirkninger til andre næringer, så som transport, servering og opplevelser.

Den forventet sterke veksten i turisttrafikken understreker behovet for å komme opp med klimavennlige transportløsninger. Her kan Norge bidra.

Digitalisering og reindustrialisering?

Norge har også alle forutsetningene på plass for å kunne være blant de ledende i å ta i bruk kunstig intelligens i næringslivet.

En hovedutfordring er at mange av de komplementære teknologiene som kan realisere potensialet til kunstig intelligens, ennå ikke er ferdig utviklet, i tillegg til at svak spredning av teknologier til mindre bedrifter fortsatt er et hinder for vekst. Mens «alle» bedrifter har bredbånd, har bare et fåtall tatt i bruk teknologier som skytjenester, e-handel og stordataløsninger.

I sum handler den pågående digitale transformasjonen om å både produsere varer og tjenester mer effektivt og med bedre kvalitet, og å utvikle nye inntjeningsmodeller basert på de behovene som oppstår i markedene. Med mange og raske teknologiske endringer og sterkere konkurransetrykk, blir evnen til å teste ut nye løsninger av sentral betydning, også der bedriftens eksisterende forretningsmodeller utfordres.

Digital teknologi og 3D-printing gjør at flere innsatsvarer kan produseres lokalt. Da kan mer av produksjonen flyttes hjem. Men det samme kan andre lands bedrifter gjøre. Konkurransen vil øke. Som høykostland må derfor Norge fortsatt være blant de beste for å hevde oss.

Digitaliseringen åpner for nye former for samarbeid, handel og produksjon på tvers av landegrenser. Spiller Norge kortene riktig, gjennom digitalisering og teknologiske fremskritt, vil vi kunne bevare og styrke de komparative fortrinnene våre. I tillegg vil vi i enda sterkere grad kunne bli en eksportør av digitale tjenester, med de forretningsmuligheter det byr på.

De siste 20 årene har mange vestlige land gjennomgått en avindustrialisering, der mer av produksjonen er blitt flyttet til lavkostland. Utviklingen av globale verdikjeder har ført til at de ulike komponentene i en ferdigvare kan ha krysset landegrensene mange ganger.

Flere hevder at store deler av arbeidsmarkedet, og spesielt tjenestenæringene, nå står overfor en liknende revolusjon. Det kan bety flere muligheter for verdiskaping gjennom bruk av ny teknologi og etablering av globale verdikjeder. Allerede i dag er det gjort flere innovasjoner innenfor transportsektoren (bildelingstjenester), handelsnæringen og helsesektoren (velferdsteknologi og sensorteknologi).

Den digitale tjenesteøkonomien, hvor man med et tastetrykk kan nå milliarder av potensielle kunder med nye produkter, domineres i dag av flere store globale aktører. Når «vinneren tar alt», betyr det også mer internasjonal konkurranse for servicenæringer som tradisjonelt ikke har vært utsatt for dette. I USA leverer nå Amazon tjenester i hjemmet og er i ferd med å utvikle droner som kan frakte varene hjem til folk. Når slike aktører kommer inn på et marked, vil de strukturelle endringene kunne bli store. Et eksempel på dette er Facebooks virkning på mediebransjen.

Dette betyr at vi må gjøre det beste ut av fortrinnene våre. Med en høykompetent arbeidsstyrke kan vi raskt ta i bruk ny teknologi. Vi må forberede oss på sterkere internasjonal konkurranse, også innenfor tjenestesektoren. Men fordelen her er bedre og billigere tjenester. Myndighetenes oppgave må være å sørge for at konkurransen skjer på like vilkår.

Den norske modellen skaper ringvirkninger

Denne rapporten har som mål å beskrive utfordringer, men også identifisere muligheter, for bedriftene og samfunnet rundt.

Veien videre vil bli bestemt vår evne til å dra nytte av våre ressurser: naturgitte, menneskelige (humankapital), menneskeskapte (realkapital) og finansielle. Suverent viktigst av disse er humankapitalen, det vil si verdien av all vår fremtidige arbeidsinnsats.

Historien om vårt samfunn viser vi har fått det til. Vi har koblet ressurser med klokskap, teknologi og kompetanse på tvers av næringer. Det har gitt arbeid til mange og gevinster som har kommet alle til del. Lønnsdannelsen, med frontfagsmodellen som bærebjelke, har bidratt til en god utvikling i Norge, med høy verdiskaping, lav arbeidsledighet, jevn inntektsfordeling og gjennomgående høy reallønnsvekst (NOU 2013:13, s.9).

Samarbeid og tillit – mellom små og store bedrifter i ulike næringer, mellom ansatte og eiere og mellom bedrifter og offentlig sektor – vil fortsatt være sentralt for at bedriftene våre skal kunne styrke konkurransekraften.

Det fordrer at flest mulig får ta del i den velstandsveksten som ventelig vil komme. Hovedveien til inkludering er arbeidsmarkedet. En god jobb sikrer både inntekt og inkludering. For å få folk i jobb, og holde dem der, kreves riktig kompetanse, men også at det skapes tilstrekkelig mange gode jobber. Et gedigent kompetanseløft ligger foran oss for å sikre større inkludering og bedriftene den arbeidskraften de vil trenge. En av de største politiske utfordringene de neste tiårene, er derfor å sikre at unge gis mulighet til å tilegne seg en kompetanse som gjør de i stand til å få og skape morgendagens jobber. Samtidig må det legges mer til rette for at folk som er i jobb, kontinuerlig er i læring i bedriftene, i samarbeid med utdanningsinstitusjoner og gjennom et åpent trepartssamarbeid.

Norge nyter også høy tillit utenfor landets grenser. Så sant grunnlaget for denne tilliten ikke utfordres, er dette en verdi – en "merkevare" — som ved myndighetenes hjelp kan gi norske bedrifter vind i seilene på deres vei mot eksportmarkedene. Norges mange fortrinn kan gi viktige bidrag i møte med globale utfordringer som klima, fattigdom, aldring og inkludering.

Norge har hatt politisk mot og evne til langsiktighet tidligere i historien. Tiden for modige og langsiktig valg er igjen her. Derfor er vårt ønske at denne rapporten kan være en inspirasjon til en bred politisk debatt om hva som skal til for at Norge skal realisere muligheter og lykkes.

Som historien alltid har vist i Norge: Det er opp til oss selv å skape verdiene som gir folk jobber, som sikrer at alle er med, som gir oss mulighet til å skape verdier som sikrer velferden. Bedriftene er nøkkelen. Vi inviterer nå politikere og andre til å drøfte hvordan vi sammen skal lykkes.

Og næringslivet vil bidra.


(Kilder: Se pdf-versjon.)