Slakteren som ga strømkrisen et ansikt

Publisert

Slakter Jens Eide har gitt strømkrisen blant SMB-bedrifter et ansikt.

MÅNEDENS BEDRIFT I AUGUST: Jens Eide har blitt en tydelig talsmann for alle bedriftene som nå opplever svært krevende tider på grunn av høye strømpriser i Sør-Norge. – Jeg kunne ikke tie stille lenger, slår han fast. Foto: NHO Agder

Jens Eide har gitt bedriftenes strømopprør et ansikt. – Jeg må si fra. Det dreier seg om levebrødet til 100 mennesker, bare her hos oss, sier han.

Slakteribedriften Jens Eide er velkjent som leverandør av lokalmat og kvalitetsvarer av ypperste klasse. Bedriften har så mange medaljer og utmerkelser for sine produkter at de sannsynligvis kan konkurrere med både Therese Johaug og Marte Olsbu Røiseland når det gjelder størrelse på premiesamlingen.

Mot underskudd

Men akkurat nå er det tøft for slakteribedriften i Lillesand. Ekstremt tøft. Selv om alt egentlig så veldig lyst ut. Helt til strømprisen begynte å stige.

- I utgangspunktet har det aldri gått bedre enn det gjør nå, forteller Jens Eide. – I fjor omsatte vi for 160 millioner kroner. Vi endte med et resultat på 6 millioner kroner. I vår bransje er det faktisk veldig bra. Men nå går vi akkurat i null etter andre tertial. Og med stigende strømpriser, vil vi få minustall i år, slår han fast. De foreløpige beregningene peker mot et underskudd i år på 4 millioner kroner.

Historien hans er blitt fortalt både på NRK, TV2 og i mange av riksavisene. Han har tatt bladet fra munnen og fortalt om den virkeligheten svært mange bedrifter nå føler på kroppen. – Vi har akkurat investert 50 millioner kroner i nye produksjonslokaler, fordi vi var optimister. Men vi trenger forutsigbarhet når vi gjør slike investeringer. Når plutselig strømprisene blir mangedoblet, blir hele driftsgrunnlaget endret. Vi driver med matproduksjon og er pålagt strenge krav fra Mattilsynet. Vi kan ikke la være å legge kjøttet på kjøling for å spare strøm, konstaterer han.

Verst på Sørlandet

Det er ikke bare strømprisene som har kommet ut av kontroll de siste månedene. Rentenivået er på vei oppover. Kjøttprisene har steget 15-18 prosent etter landbruksoppgjøret. Diesel og drivstoff er blitt 70 prosent dyrere, det samme har emballasjekostnadene steget med.

- Men jeg klager ikke på noe av dette, fordi det er likt for alle akkurat nå. Men strømprisene rammer oss som holder til på Sørlandet mye verre enn slakterier andre steder i landet. Vi kan ikke konkurrere hvis våre kostnader skal være mye høyere enn det konkurrentene lenger nord i landet opplever, sier Jens Eide.

Ingen forutsigbarhet

I utgangspunktet er han enig med dem som mener bedriftene skal drives for egen regning og risiko. Men situasjonen som nå har oppstått, har over natten endret rammebetingelsene. Og da mener han det er en politisk oppgave å sørge for at bedriftene får de samme forutsigbare rammebetingelsene som de har planlagt for. Ingen, og i hvert fall ikke en lokal slakteribedrift på Sørlandet, har kunnet forutsi krigen i Ukraina, økte gasspriser, mindre nedbør og en europeisk energikrise.

- Vi har heller ingen mulighet til å legge de økte kostnadene over på våre kunder. For det første så konkurrerer vi med slakterier andre steder i landet som ikke har de samme økte kostnadene som oss. I tillegg gir selv en beskjeden prisøkning fra vår side store utslag i butikken. Vi økte forleden prisen med to kroner pr pakke på ett av våre produkter. Det førte til at prisen i butikk ble 10 kroner høyere, uten at jeg kan forklare hvorfor butikkene mangedobler vår prisøkning, sier han.

Samfunnskritisk virksomhet

Jens Eide mener også at matvareprodusentene står i en særstilling. – Under pandemien ble vi regnet som en samfunnskritisk bedrift. Barnehagene ble holdt åpne for barna til våre ansatte, fordi det var så viktig at vi fortsatt kunne produsere. Det burde ha betydning også i denne krisen, men vi har ikke fått noe som helst hjelp for å møte problemene, sier han.

I begynnelsen av august bestemte han seg for å si fra. Høyt og tydelig. Han rettet også kritikk mot NHO som han ville ha tydeligere på banen. – Det er blitt mye bedre. Men jeg er bekymret for hva Virke, som også er en stor arbeidsgiverorganisasjon, holder på med. De har jo sagt offentlig at de ikke ønsker strømstøtte til bedriftene. Det er helt uforståelig for meg, sier han.

Familiebedrift

I løpet av de siste ukene har han hatt en jevn strøm av politikere på besøk – fra Sylvi Listhaug (Frp) til Bjørnar Moxnes (Rødt). – Men ingen fra regjeringspartiene har vist seg, konstaterer han.

Og han frykter for at det vil sitte langt inn å finne en politisk løsning som vil hjelpe hans bedrift i denne situasjonen. Men han nekter å gi opp. – Vi er en familiebedrift, og jeg er også så heldig at jeg har barn som jobber i bedriften og vil drive den videre. Dersom vi måtte gi opp, vil det ikke være et slakteri for lam, sau og storfe mellom Oslo og Rogaland. Dessuten har vi en forpliktelse overfor de 700 bøndene vi tar i mot dyr fra. Og den forpliktelsen skal vi leve opp til, lover Jens Eide som nekter å gi opp håpet om at det er lys i tunnelen og bedre tider der fremme. Det gleder han seg til.

- For det er slakter og pølsemakermester jeg vil være. Ikke strømaktivist, sier Jens Eide.