NHO

Innhold

Vinner foreldrene kampen over kjøkkenbordet?

Nyhet, NHO Agder

Publisert

Fv. Jan Trygve Gromstad fra Gromstad Auto, John Peder Johnsen fra Byggpartnere AS og Pål Koren Pedersen fra Arendal kommune under fokusgruppen hos Gromstad Auto i Arendal.

Fv. Jan Trygve Gromstad fra Gromstad Auto, John Peder Johnsen fra Byggpartnere AS og Pål Koren Pedersen fra Arendal kommune under fokusgruppen hos Gromstad Auto i Arendal.

Det kreves en stor holdningsendring til yrkesfaglig utdannelse og en bedre markedsføring av alle mulighetene som finnes i bedriftene. Det kommer frem gjennom pilotprosjektet "fremtidens kompetansebehov".

Gjennom høsten har NHO og KS arrangert fokusgrupper i Flekkefjord, Birkenes, Kristiansand og Arendal. Deltakerne har vært aktører fra utdanningsinstitusjoner på flere nivå, bedriftsledere, HR-ledere og andre representanter fra både privat og offentlig sektor.

Ved å samle de ulike aktørene i fokusgrupper har prosjektet hatt som mål å gjøre et dypdykk i det eksisterende kompetansebehovet i Agder.  I møtepunktet mellom utdanningsinstitusjoner, privat og offentlig sektor er det blitt sett på fremtidens kompetansebehov og mulige tiltak og løsninger.

#205

Fokusgruppe hos BRG i Kristiansand. Her var 25 representanter fra privat og offentlig sektor samlet for å diskutere kompetanse.


Gjennomgående funn

Hovedfunnene som har kommet frem gjennom kompetanseprosjektet er presentert nedenfor, og det er interessant å merke seg at mange av funnene går igjen i alle fokusgruppene*. Funnene indikerer i stor grad at det kreves en stor holdningsendring til blant annet yrkesfaglig utdannelse, men også en bedre markedsføring av alle mulighetene som finnes i bedriftene. Her har både elever, rådgivere, bedrifter (privat og offentlig) og foreldre en jobb å gjøre, slik at man unngår å “snakke ned” yrkesrettede utdannelser og samtidig at elevene får tilstrekkelig med informasjon om hvilke muligheter man har med den aktuelle utdannelsen. Under er hovedfunnene som har gått igjen presentert:

Boglede og markedsføring av bedrift, bransje og region
  • Unge velger studieretning i en alder av 15 år. Bedriftene må derfor markedsføre seg på ungdomsskole-nivå, ettersom påvirkning på videregående allerede er for sent.
  • Unge flytter for å studere og kommer nødvendigvis ikke tilbake til hjemstedet igjen. Kompetansen de besitter vil dermed ikke være tilgjengelig.
  • For å tiltrekke seg kompetanse langveis fra er det ikke nok å tenke lokalt. Markedsføring av regionen som helhet er nødvendig, med de fritids-, familie- og kulturtilbudene som finnes.
Holdningsendring
  • Mange synes nok ikke at yrkesfaglig utdanning har særlig høy status, og mange oppfatter yrkesfag som veldig ensidig og uten utviklingsmuligheter. Det er derfor viktig å informere om alle mulighetene en yrkesfaglig utdanning gir, samt endre holdningen til “lavere” og “høyere” utdanning.
  • La oss ikke glemme foreldres påvirkningskraft. Hvem vinner kampen over kjøkkenbordet - rådgivere og lærere eller foreldre? Foreldre med “høyere” utdanning vil i stor grad påvirke ungene sine til å gjøre det samme, og vil ikke fremsnakke f.eks. yrkesfaglig utdannelse hvis de ikke har noe kunnskap om det. Informasjonsflyten til foreldre må bli bedre.
  • Det kreves en holdningsendring i flere nivåer, både blant elevene (unge) og blant foreldre. Ettersom teknologien utvikler seg i stor fart, blir også behovet for fagarbeidere i fremtiden større og større.
Utdanning
  • De som driver med utdannings- og karriereveiledning har behov for å vite om bedriftenes spesifikke kompetansebehov. Samhandling mellom bedrifter, samt mellom bedrifter og offentlig sektor er sentralt i denne sammenhengen.
  • Teknologien utvikles kjapt, og bedriftene får plutselige behov for endringer. Bedriften kjøper nye maskiner, mens elevene lærer “de gamle” maskinene på skolen. Hvordan løse dette?
  • Ubalansert forhold mellom tilbud og etterspørsel for lærlingplasser. Noen områder får svært mange søkere, mens det på andre områder er mangel på søkere. Her er kommunikasjon og markedsføring sentrale begreper.

 *Resultatene kan være påvirket av hvilke aktører som var til stede, og en vil derfor ikke kunne generalisere på bakgrunn av funnene som kommer frem gjennom dette prosjektet.

#205

Fokusgruppene har ført til gode diskusjoner og representantene har vært engasjerte rundt temaene som har ligget til grunn. Fv. Marianne Stordal fra Hennig-Olsen, Torstein Haraldseid fra Bilbransjens opplæringskontor og Marianne Bendtsen fra NAV Kristiansand.

Om pilotprosjektet "fremtidens kompetansebehov": 

NHO Agder har denne høsten i samarbeid med KS Agder gjennomført et pilotprosjekt med hensikt å kartlegge kompetansebehov hos ulike aktører i regionen, samt å tilrettelegge for en arena der privat og offentlig sektor kan møtes for å diskutere mulige tiltak som kan bidra til at kompetansebehovet i større grad vil bli dekket fra nå av og i fremtiden. 

Bakgrunnen for pilotprosjektet er NHOs årlige kompetansebarometer som ble lansert i september. Kompetansebarometeret indikerer at det er et stort behov for yrkesfaglig kompetanse blant Agder-bedriftene, der seks av ti har et vesentlig behov for dette. I tillegg indikerer barometeret av hver fjerde bedrift i regionen har behov for teknikk og industriell produksjon (TIP), samt bygg og anlegg. 

Last ned NHOs kompetansebarometer 2019 her.

Les også: Tar grep for å diskutere kompetansebehov