NHO

Innhold

Hva gjør vi med det?

Nyhet, NHO Arktis

Publisert

Regiondirektør i NHO Arktis, Målfrid Baik

Regiondirektør i NHO Arktis, Målfrid Baik

Hele 66 prosent av NHO Arktis medlemsbedrifter rapporterte i fjor at de har et udekket kompetansebehov. 4 av 10 bedrifter forteller at de har tapt kunder eller markedsandeler på grunn av dette. Like mange har skrinlagt eller utsatt utvidelse av virksomheten, mens 2 av 10 har måttet redusere virksomheten fordi de ikke har folk som kan gjøre jobben.  

Dette merker næringslivet i Troms og Finnmark. Hos Varangerkokken i Vardø har mangelen på kokker med kunnskap om de nordnorske mattradisjonene dempet vekstmulighetene. «Det er dyrt å lære opp utenlandske kokker hver sesong. I tillegg tar det lysten og viljen fra oss», uttalte daglig leder Tor Emil Sivertsen da NHOs kompetansebarometer ble presentert i fjor høst 

Alvorlig trussel 
 

Mangel på arbeidskraft er den alvorligste trusselen for verdiskapingen i Troms og Finnmark, og situasjonen har ikke endret seg nevneverdig det siste året. Samtidig har nordnorske virksomheter store investeringsplaner. Den siste investeringstellingen fra Konjunkturbarometer for Nord-Norge viser at det er planlagt investeringer for 742 milliarder kroner i landsdelen de neste 8 årene.  

Rundt 300 av disse milliardene kommer i petroleumsnæringen ute på sokkelen. I Troms og Finnmark er investeringsbehovet drøyt 200 milliarder kroner - en betydelig ambisjon som det er krevende å realisere uten tilgang på kompetent arbeidskraft.  

Hva gjør vi så for å bøte på denne utfordringen? For lite mener vi i NHO Arktis. 

Tar grep om egen rekruttering 

Troms og Finnmark fylkeskommune, sammen med partene i arbeidslivet, jobber riktig nok godt for å øke gjennomføringen i den videregående skolen. Det har bidratt til en positiv utvikling i gjennomføringsgraden de siste årene, men fortsatt ligger det nye storfylket et godt stykke bak andre regioner i Norge.  

 Videre har opplæringskontorene og bedriftene gjort en betydelig innsats for at Varangerkokken og andre serveringssteder i Troms og Finnmark skal få flere lokale kokker på søkerlista i årene som kommer. Det er positivt at søkertallene til restaurantog matfag har tatt seg opp det siste året.  

 I tillegg er det flere bedrifter som tar grep om egen rekruttering. I Dyrøy kommune har bedriften Demas i mange år jobbet aktivt mot lokal ungdom for å få de til å velge utdanninger som gir de mulighet til en spennende jobb i hjemkommunen. Det har gitt gode resultater i form av stabil tilgang på høykompetent arbeidskraft i Brøstadbotn.  

 I Tromsø ser vi det samme. Da søknadene til kulde- og varmepumpeteknikk stoppet opp, gikk bedriften PTG AS (tidligere Kuldetekniskaktivt ut for å rekruttere flere elever til denne utdanningen. Det samme gjorde de store olje- og gass leverandørene Aker BP, Equinor og Vår Energi da de aktivt rekrutterte elever til faget kjemiprosess i Hammerfest, for å sikre at linjen skulle bli startet opp.  

 Styrket samarbeid  

Tiltakene i Dyrøy, Tromsø og Hammerfest viser en trend hvor næringslivet er på ballen for å sikre at de har kvalifiserte arbeidstakere til sine virksomheter. Dette er et initiativ vi håper kommunene og fylkeskommunen griper fatt i og forsterkerVi i NHO Arktis tror at et styrket samarbeid mellom skole og arbeidsliv er nøkkelen for å lykkes med den fremtidige bemanningen til bedriftene i Troms og Finnmark.  

 Men løsningen er ikke at bedriftene står i kø for å komme inn i klasserommetVi ønsker at rådgiverne i grunnskolen skal bli bedre kjent med bedriftene i regionen og vite hvilken kompetanse de har behov for. Gjennom enda bedre rådgivning grunnskolen skal flere elever velge de yrkesfaglige utdanningene bedriftene faktisk har behov for.  

 Videre ønsker vi å utfordre foreldre og foresatte til å ta en aktiv rolle som rådgivere for sine barn. Ved å sette seg inn i næringslivets kompetansebehov vil foreldre kunne gi kvalifiserte råd om utdanning og jobbmuligheter til barna sine. Våre undersøkelser viser at mødre er særlig viktig når barna søker informasjon i forbindelse med eget yrkesvalg.  

 

Større fleksibilitet 

I tillegg må fleksibiliteten i samspillet mellom skole og næringsliv underveis i utdanningsløpet bli bedre. At elever i større grad kan veksle mellom bedrift og skole under utdanningen (vekslingsmodellen) har gitt noen positive erfaringer, men det er fortsatt en vei å gå før skolene er i stand til å tilpasse undervisningsløp, praksisperioder m.v. til de bedriftene de samarbeider med. Økt fleksibilitet i utdanningen og økt samarbeid mellom skole og næringsliv har positiv innvirkning på elevenes motivasjon, og vil kunne bidra til at enda flere gjennomfører yrkesfagutdanningene 

 

Etter- og videreutdanning 

Avslutningsvis er det viktig å være oppmerksom på at behovet for kompetanseutvikling ikke stopper når elever og studenter er ferdig med sine utdanningsløp. For å styrke konkurransekraften i nord må vi gjøre det mulig for flere bedrifter å utvikle egne medarbeideres kompetanse mens de står i jobb. Og dette må skje uten at de må ta permisjon eller ha et høyt fravær fra jobbenDette er en krevende øvelse, som blant annet krever utvikling av digitale etter- og videreutdanningstilbud som gjør det mulig å ta utdanning og kurs når du har tid, uansett hvor du bor. Skal bedriftene i Troms og Finnmark ha tilgang på den kompetansen de har behov for i et marked som er i stadig utvikling, må utdanningstilbudet og etter- og videreutdanningstilbudet speile denne utviklingen 

 Husk at skolen er næringslivets viktigste leverandør.