Bedriftene er motoren i bærekraftige lokalsamfunn
Vi ønsker oss en politikk som gjør det lettere å drive bedrifter, skape verdier og arbeidsplasser, i hele Innlandet, mener regiondirektør Jon Kristiansen.
Kronikk av Jon Kristiansen.
Vi ønsker oss en politikk som gjør det lettere å drive bedrifter, skape verdier og arbeidsplasser, i hele Innlandet, mener regiondirektør Jon Kristiansen.
Kronikk av Jon Kristiansen.
Norge er et ressursrikt land, der mye av næringsgrunnlaget finnes i distriktene. Nasjonens verdiskaping, eksport og velferd er avhengig av det man kan kalle distriktsnæringer. Skal vi lykkes med å skape bærekraftige regioner, må næringsutvikling ha en fremtredende rolle i politikken. Det var hovedbudskapet da NHO 17. februar ga innspill til Distriktsnæringsutvalget.
Det er bedriftene som gir levende og bærekraftige lokalsamfunn ved å skape jobber og sikre et attraktivt tjenestetilbud. Bedrifter investerer langsiktig i lokalsamfunnet, gir ungdommer sin første jobb, integrerer innvandrere og folk med hull i CV'n i arbeidsmarkedet og sikrer inntekter kommunene trenger. Norske privateide små og mellomstore bedrifter er helt sentrale for sysselsettingen i distriktene.
Lokale og regionale fortrinn har vi mye av her til lands. Enten det er skog og mineraler, hav og havbruk, fornybar kraft, eller naturbasert reiseliv, så er fellestrekket at naturressursene er viktige ingredienser - både i klimaarbeidet og for lokal utvikling. Dette er fremtidsnæringer, men da må disse fortrinnene utnyttes og på en slik måte at det fremmer lønnsom næringsutvikling.
Noen viktige punkter er:
1. Muligheter må gis, og flaksehalser må fjernes. Plan- og tillatelsesprosesser er ofte langvarige og involverer mange myndighetsaktører med ulike roller. Lite forutsigbarhet om mulighetene til å utnytte lokale fortrinn hemmer lønnsom næringsutvikling i distriktene.
2. Skattesystemet må innrettes slik at det fremmer næringsutvikling og bærekraftig vekst. Skatt på arbeidende kapital er ugunstig også i et distriktsperspektiv. Og for å veie opp for byrdene med naturinngrep, bør mer av skatteinntektene tilfalle vertskapskommunene.
3. Rekruttering av kompetent arbeidskraft og kapital er en hovedutfordring for bedriftene. Det må satses videre på å bygge sterke klynger som er ledende også internasjonalt på sine områder. Virkemidlene bør virke mobiliserende regionalt og fremme kommersialisering og eksportrettet aktivitet nasjonalt.
4. Satsing på samferdsel som binder sammen bygd, by og region er avgjørende. Større bo- og arbeidsmarkedsregioner bidrar til større dynamikk i arbeidsmarkedet. Det handler også om å sikre at varene kommer effektivt til markedet. God digital infrastruktur blir stadig mer kritisk for å kunne drive næringsvirksomhet fremover.
5. Fremoverlente næringsaktive kommuner og fylker fremmer næringsutvikling. En næringsaktiv kommune er en kommune som involverer næringslivet i sitt utviklingsarbeid og har strategier for å møte næringslivets behov.
Lokale myndigheter må i større grad være en krevende kunde som både slipper til og utfordrer markedet i å utvikle nye innovative løsninger. Innovative offentlige anskaffelser vil være en viktig motor for næringsutvikling i distriktene.
6. Til slutt: En vesentlig del av norsk eksport kommer fra bedrifter lokalisert i distriktene, og det er i distrikts-Norge vi finner de mest eksportsensitive arbeidsplassene. God markedsadgang, som bl.a. sikres gjennom EØS-avtalen, er ekstremt viktig for næringslivet i distriktene.
I Innlandet har vi mange muligheter. NHO Innlandet mener at en god næringspolitikk er bra for distriktene. Det handler om lokalpolitikere som legger til rette for bedriftene. Ta Mapei i Odalen som et eksempel. Bedriften er verdensledende på kjemiske produkter for byggeindustrien. Den kunne ligget hvor som helst, men grunderne og vertskommunen gjorde forskjellen!
Og det handler om et godt samspill – mellom nasjonal regulering og regionale nærings- og kompetansemiljøer. Avgjørende er at ressursene må kunne utnyttes. I innlandet avvirker vi 40% av all skog i Norge. Det står nå 3 ganger så mye skog i landet som for 100 år siden – og vi kan avvirke 50% mer enn det vi gjør. Skogen er en ressurs vi i Innlandet må kunne bruke og bygge nye helhetlige verdikjeder rundt.
Vi ønsker oss en politikk som gjør det lettere å drive bedrifter, skape verdier og arbeidsplasser, i hele Innlandet.