Formuesskatt på arbeidende kapital

Nyhet, NHO Innlandet

Publisert

Gode bedrifter skaper store inntekter til velferdsstaten. Bedriften betaler selskapsskatt og avgifter, ansatte får lønn som de betaler skatt av, kundene betaler merverdiavgift, og eierne betaler utbytteskatt hvis de tar ut verdiene.

Gode bedrifter skaper store inntekter til velferdsstaten. Bedriften betaler selskapsskatt og avgifter, ansatte får lønn som de betaler skatt av, kundene betaler merverdiavgift, og eierne betaler utbytteskatt hvis de tar ut verdiene, skriver regiondirektør Jon Kristiansen.

Kronikk av Jon Kristiansen regiondirektør NHO Innlandet.

Nå etter koronaen trenger vi vekst og utvikling i norske bedrifter. Da kan vi ikke skattlegge formue som ligger i bedriftens verktøy og varelager. Vi trenger mer kapital tilgjengelig for å skape verdier og arbeidsplasser, ikke mindre.

I krisetider som nå blir det tydelig hvor uheldig skatten er. Eierne må ta utbytte for å betale skatten selv om bedriften ikke går med overskudd. Formuesskatt på arbeidende kapital er særlig krevende for eiere av bedrifter som er avhengig av norsk egenkapital – det gjelder ofte mindre bedrifter og gründere. Ingen andre OECD-land enn Norge, Sveits og Spania har denne skatten. Skattesystemet motiverer til å investere i egen bolig og hytte fremfor i næringsvirksomhet og arbeidsplasser. Det må vi gjøre noe med. Den arbeidende kapitalen er investeringer i næringsvirksomhet og arbeidsplasser, ikke midler til privat forbruk.

Gode bedrifter skaper store inntekter til velferdsstaten. Bedriften betaler selskapsskatt og avgifter, ansatte får lønn som de betaler skatt av, kundene betaler merverdiavgift, og eierne betaler utbytteskatt hvis de tar ut verdiene. Derfor trenger vi mer kapital tilgjengelig for å skape verdier og arbeidsplasser, ikke mindre. Ulikhet bekjempes best gjennom å få flere i jobb, da må vi også ha skattesystem som motivere til å investere i bedrifter. Formuesskatten på arbeidende kapital gir dårligere tilgang på norsk egenkapital og må avvikles. De resterende eiendelene i formuesskatten bør verdsettes likt. Økt beskatning av primærbolig og fritidseiendom vil vri mer av sparingen mot bedrifter og arbeidsplasser.

Personer bosatt i Norge betaler en formuesskatt på 0,7 prosent til bostedskommunen og 0,15 prosent til staten, med et bunnfradrag på 1,5 millioner. Grunnlaget er formuesverdier fratrukket gjeld. Det gis verdsettelsesrabatt på noen typer eiendeler. Primærbolig har høyest rabatt, og skattlegges bare for 25 prosent av beregnet markedsverdi, mens gjeld tilordnet primærbolig verdsettes til full verdi. Også fritidsboliger verdsettes lavt.

Atle Hovi på Beitostølen Resort uttalte nylig hvordan han opplever at formuesskatten svekker norske reiselivsbedrifter og investering i lokale arbeidsplasser. «Et norskeid hotell har mindre igjen til oppussing og fornyelse enn konkurrenten som er utenlandsk eid og som slipper å dekke formuesskatten. Er dette rettferdig konkurransevilkår? Hvorfor skal internasjonale eiere ha en slik konkurransefordel i Norge?», spør Hovi.

 

Etter påtrykk fra NHO og det øvrige næringsliv ble Stortinget i skatteforliket i 2016 enige om en verdsettelsesrabatt for arbeidende kapital (aksjer og driftsmidler). Denne rabatten ble innført i 2017, og er siden gradvis trappet opp fra 10 til 45 prosent, slik at den arbeidende kapitalen nå i 2021 verdsettes til 55 prosent av verdien. Dersom formuesskatten skulle vært beregnet på samme måte som i 2013, ville den vært 9 milliarder høyere hvert år.

FrP har foreslått å avvikle formuesskatten på arbeidende kapital fra 2022. Høyre vil trappe den videre ned. Venstre vil ha likere verdsettelse av formuesobjekter. KrF vil ha lavere skatt på arbeidende kapital enn annen formuesskatt. Regjeringen foreslo i statsbudsjettet for 2021 å skattlegge dyre boliger mer, men dette ble ikke vedtatt. Ap, Sp, MDG, SV og Rødt vil alle øke formuesskatten.

Investeringer krever kapital. Derfor må det være attraktivt å plassere penger i norske bedrifter. Mange bedrifter er avhengige av at norske private eiere er villige til å ta sjansen på deres prosjekt. Derfor mener vi i NHO at vi ikke kan ha et skattesystem som gjør det gunstig å plassere penger i egen bolig og fritidseiendom fremfor skapende virksomhet. Skal vi få til ytterligere vekst og jobbskaping i Innlandet trenger vi en skattepolitikk som verdsetter nettopp investering i bedrifter og arbeidsplasser. Beklager å si det, men hytta di får du finansiere på egen kjøl.