Klima, bioøkonomi og grønt skifte er temaer når NHO Innlandet, LO i Oppland og LO i Hedmark, Oppland Bondelag og Hedmark Bondelag i dag har med oppunder 40 fylkespolitikere på busstur i Hedmark og Oppland.
Klima, bioøkonomi og grønt skifte er temaer når NHO Innlandet, LO i Oppland og LO i Hedmark, Oppland Bondelag og Hedmark Bondelag i dag har med oppunder 40 fylkespolitikere på busstur i Innlandet.
Jordvern i fokus
NHO Innlandet trådte inn på nytt politisk område da direktør Jon Kristiansen stod for et tydelig jordvernutspill på busstur med fylkespolitikerne. Kristiansen minnet om at næringskjeden for mat starter i jorda, og at Stortinget har bestemt at omdisponering av dyrket mark må ned med en tredel. – Da har vi et felles ansvar alle sammen. Det gjelder oss i bedriftene, og det gjelder dere politikere. Samferdsel og annen infrastruktur beslaglegger så mye dyrket mark, at vi alle har ansvar for å tilstrebe gode løsninger for øvrig utbygging. Det gjelder boligbygging, og det gjelder næringsbygg – inkludert nye fjøs. Kommunene må ha gode arealplaner, og sørge for å bygge tettere og i høyden, og unngå å bygge ned matjord med boliger.
Roser Stange
Når det gjelder næringsarealer er Stange et godt eksempel, som legger til rette for næringsutvikling ved Uthuskrysset og på Kolomoen, hvor det ikke er dyrket mark. Det er et godt eksempel på hvordan kommunene bør drive næringsutvikling, sa Kristiansen.
Felles standpunkt fra organisasjonene
NHO Innlandet, LO i Oppland, LO i Hedmark, Oppland Bondelag og Hedmark Bondelag samarbeider om bussrundturen, og har vedtatt følgende felles uttalelse til fylkespolitikerne om jordvern:
JORDVERN - GJENNOMFØRE I PRAKTISK POLITIKK I KOMMUNENE:
Den nasjonale jordvernstrategien innebærer en stor forpliktelse for alle kommuner. Stortinget har strammet inn fra maks 6000 dekar årlig til maks 4000 dekar årlig. Omdisponeringen skal med andre ord ligge minst en tredel lavere – det krever varig endring i politikk og praksis.
Samferdsel og viktig infrastruktur tar så store matjordarealer at en må søke andre alternativer til øvrig utbygging. Vi mener det trengs en bevisstgjøring og innskjerpelse når det gjelder boligbygging på dyrket mark. Det må derfor reguleres tilstrekkelig med tomter utenom dyrket mark, slik at boligbyggingen ikke kommer i konflikt med jordvernet. Det handler om tilgang på råvarer med rett volum og kvalitet til næringsmiddelindustrien og befolkningen i Norge.
Framtidas grønne Norge vokser ut fra Innlandet
Hos Graminor i Vang i Hamar fikk delegasjonen et forrykende utendørs foredrag ved administrerende direktør Kristin Børresen og havreforedler Trond Buraas. Graminor er en høykompetansebedrift som driver utvikling av plantesorter for norsk og nordisk klima. Dette gjelder korn, engvekster, potet, frukt og bær. Det tar faktisk 12 år å utvikle en ny kornsort. Samtidig er klimaet i kraftig endring, og da trengs sorter med nye egenskaper. Graminor nøler ikke med å stikke fineren i jorda og ta utfordringen. Samtidig har vi orientert politikerne om at jordbruket i Norge faktisk var det første i verden som nå i sommer har inngått en intensjonsavtale med Staten om reduksjon i klimautslipp. Og: Innlandspolitikerne har tydelig blitt utfordret på følgende visjon for Innlandet. Det grønne fylket. Framtidas grønne Norge skal vokse ut fra Innlandet!
Grønn næring og vekst i Innlandet – handling nå!
Matregionen Innlandet er på mange måter Norges ledende bioøkonomiregion. Vi har verdensledende bedrifter
innen genetisk husdyravl. Innlandet er landets største landbruksfylke.
Innlandet har:
• 20 % av landets produktive jordbruksareal
• 30 % av landets produktive skogareal
• 40 % av den årlige avvirkningen av skog i Norge
Jord- og skogbruket i Innlandet gir grunnlag for ti milliarder kroner i årlig verdiskaping i nær komplette verdikjeder,
noe som tilsvarer cirka 8 prosent av samlet verdiskaping i regionen. Landbruket gir grunnlag for 23 000
arbeidsplasser, tilsvarende 13 prosent av samlet sysselsetting.
Noen av Innlandets fortrinn i dag
• Et nasjonalt tyngdepunkt for produksjon og foredling av landbruksråvarer.
• Nær komplette verdikjeder for de fleste hovedproduksjoner innen verdikjeden mat.
• Et nasjonalt tyngdepunkt for grønn kompetanse, innovasjon, forskning og nyskaping.
− Innlandet har grønn kunnskapsproduksjon på alle nivå: Videregående skole – fagskole –
Høgskole/universitet – forskningsinstitusjoner
− NCE Heidner: Norges ledende næringsklynge innen grønn bioøkonomi og bærekraftig matproduksjon
− NCE Raufoss: Norges ledende teknologiklynge
• Landbruket har – stort sett – en solid posisjon i bevisstheten lokalt og regionalt
• Nærhet til større markeder
Viktige tiltak for bioøkonomi og vekst i grønn næring i Innlandet
Ta en nasjonal posisjon innen bioøkonomi, og styrke klimaarbeidet
Bioøkonomi
Innlandet fylke må samle seg om følgende visjon: Innlandet – det grønne fylket. Framtidas grønne Norge skal
vokse ut fra Innlandet.
Her er det viktig å tenke fyrtårn (inkl kommunikasjon/markedsføring/arrangement) og nasjonal synliggjøring.
I planstrategien for Innlandet må grønn næring fremmes, og det må legges vekt på innovasjon og produksjon over
hele fylket. Næringsorganisasjonene må involveres i utviklingen av planstrategien. Som ledd i bioøkonomisatsingen
må regionens forsknings- og utviklingsmiljøer styrkes ytterligere. Dette gjelder Norsk institutt for bioøkonomi –
Apelsvoll, Høgskolen i Innlandet –Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi, National Centre of
Expertice Raufoss, National Centre of Expertice Heidner, klyngen Norwegian wood og Norsk Landbruksrådgiving.
Klimatiltak
Midler til tiltak/investeringer for tilpassing til et nytt klima. Dette gjelder både forskning, utvikling og
kommersialisering/gjennomføring av tiltak. Norge er offensive og første land i verden der staten gjør en avtale
med landbruksnæringa om gjennomføring av en rekke klimatiltak (30 tiltak). Nå trenger vi bevilginger over
statsbudsjett og jordbruksavtale til forskning, utvikling og gjennomføring.
Næringsmiddelindustrien arbeider målrettet for å redusere klimautslipp gjennom å legge om til miljøvennlige
energikilder. Mange bedrifter opplever imidlertid usikkerhet rundt besparelse/ lønnsomhet ved omlegging til
alternative energikilder, mangel på investeringskapital og manglende kompetanse om mulighetene som foreligger.
Det er derfor viktig at virkemiddelapparatet ved Enova ikke ensidig gir risikoavlastning for utprøving av ny
teknologi, men også omlegging til miljøvennlige energikilder ved bruk av kjent teknologi. Enova har tidligere hatt
en nøkkelrolle i omlegging til redusert energibruk og lavere utslipp i industrien, delvis oppnådd gjennom
slagkraftige virkemidler for utfasing av fyringsolje. Vi mener Enova fortsatt må kunne prioritere slike tiltak opp mot
industri og landbruk og at dette gjenspeiles i deres tildelingsbrev.
Jordvern – gjennomføre i praktisk politikk i kommunene
Den nasjonale jordvernstrategien innebærer en stor forpliktelse for alle kommuner. Stortinget har strammet inn fra
maks 6000 dekar årlig til maks 4000 dekar årlig. Omdisponeringen skal med andre ord ligge minst en tredel lavere –
det krever varig endring i politikk og praksis.
Samferdsel og viktig infrastruktur tar så store matjordarealer at en må søke andre alternativer til øvrig utbygging.
Vi mener det trengs en bevisstgjøring og innskjerpelse når det gjelder boligbygging på dyrket mark. Det må derfor
reguleres tilstrekkelig med tomter utenom dyrket mark, slik at boligbyggingen ikke kommer i konflikt med
jordvernet.
Det handler om tilgang på råvarer med rett volum og kvalitet til næringsmiddelindustrien og befolkningen i Norge.
Styrke våre utdannings- og forskningsinstitusjoner
• Regionalt løft innen forskning
• Videreutvikle naturbruksskolene og fagskolene
• Støtte opp om forskningsmiljøet på NIBIO Apelsvoll
• Bevare og videreutvikle Blæstad-miljøet. Støtte opp om Høgskolen i Innlandets prosjekt for Blæstad –
rektoratet ønsker å samle ulike bidragsytere.
• Vi trenger bedre utstyr i skolen. Vi kan ikke ha elever som mekker Lada på skolen og så skal forholde seg til en
Tesla ute i arbeidslivet. Vi må ha en opptrappingsplan for utstyr i videregående skole med 100 millioner kroner
i året over statsbudsjettet over en femårsperiode. Innlandet fylke må også prioritere utstyr i opplæringen. Den
nye «Læringsfabrikken» på Raufoss, der yrkesfagsklasser flytter inn til industrien - er et strålende eksempel på
hvordan det kan gjøres. Nye hogstmaskiner og presisjonsteknologi i jordbruket er andre eksempler behov for
oppdatert utstyr og kunnskap blant lærerne.
Sørge for en solid næringspolitikk og forutsigbare rammebetingelser
Vi ønsker en solid næringspolitikk og forutsigbare rammebetingelser som bidrar til at mat- og drikkenæringen får
nye ideer, investeringer, nye teknologier og innovasjon som bidrar til økt produktivitet og styrket konkurransekraft.
Øke regionens andel av bygdeutviklingsmidlene som forvaltes av Innovasjon Norge, slik at Innlandet på lik linje
med andre regioner sikres mulighet til å møte framtidige utfordringer.
Veterinærvaktordning: Statlige midler til veterinærvakt i kommunene må fortsatt øremerkes. Forslaget i
kommuneproposisjonen for 2020 om å legge midlene inn i rammefinansieringen må forkastes. Dette forslaget
innebærer at midler forskyves til områder med færre husdyr. Dagens vaktdistrikt er etablert på grunnlag av dyretall
og kjøreavstander, og ordningen fungerer. Endringsforslaget er svært problematisk for dyrevelferden, og gjør at
det kan bli vanskelig, kanskje umulig, å få tak i veterinær i store deler av landet.
Å innføre forbud mot eksisterende næringsvirksomhet, som f.eks. pelsdyrnæring, er et ekstremt inngripende tiltak.
Bedrifter har et udiskutabelt stort behov for å kunne innrette seg etter de rammebetingelsene som gjelder. Vi
frykter at et næringsforbud vil gjøre at næringslivet generelt må beregne økt risiko for offentlig inngripen. Det vil
ha som konsekvens at det blir mindre attraktivt å drive næringsvirksomhet i Norge. Vi mener at regjeringen bør
reversere forbudet eller i det minste gi en god kompensasjon til aktørene.