Jon Kristiansen, regiondirektør NHO Innlandet.
- Innlandet har gode markedsutsikter og det er vi glade for, men likevel ser vi at bedriftene ikke klarer å få ansatt folk som har den kompetansen de trenger. Det er alvorlig, sier regiondirektør Jon Kristiansen.
NHOs kompetansebarometer viser at 6 av 10 bedrifter på Innlandet svarer at de har et udekket kompetansebehov. Det er en tydelig økning i behovet.
SSB anslår at vi med dagens gjennomføringsandel vil Norge mangle inntil 90.000 fagarbeidere i 2035. I forhold til Innlandets andel av befolkningen vil Innlandet mangle mer enn 7000 fagarbeidere.
- Når vi vet at vi må skape mer enn 25.000 jobber i Innlandet de neste 30 årene, kan vi ikke ha det sånn at bedrifter må si nei til oppdrag fordi de mangler folk. Da får vi ikke skapt nok arbeidsplasser. Dette er den viktigste utfordringen vi står overfor, men det gir også store muligheter for folk å komme inn i arbeidslivet og bedriftene til å realisere sine planer, sier Kristiansen.
- Skal vi komme dit må vi starte tidlig, allerede i barnehagen. I grunnskolen må det satses på håndverksfag, teknologifag og karriereveiledning. I videregående skole er det relevante lærefag det er behov for. Her må næringslivet være tett på i utformingen av innholdet. Høyskolene må de få tydelig beskjed, gjennom styringsdialogen hvordan fagene bør settes sammen, slik at de blir relevante for næringslivet. Og, det må bli mer praksis i studiene.
NHOs kompetansebarometer er en årlig kartlegging av kompetansebehov i NHOs medlemsbedrifter. Totalt har 6409 av NHOs medlemsbedrifter besvart undersøkelsen. Kompetansebarometeret er et viktig redskap for rekruttering til bedrift og bransje, samtidig som barometeret vil kunne være nyttig for unge som står overfor utdanningsvalg.
Barometeret viser at på nasjonalt nivå har 6 av 10 av NHOs bedrifter stor eller noen grad et udekket kompetansebehov. Dette er noe økende fra i fjor. 4 av 10 forteller at de har tapt kunder eller markedsandeler. 4 av 10 oppgir at de har skrinlagt eller utsatt utvidelse av virksomheten, mens 2 av 10 har redusert virksomheten. Bedriftene melder at det er mest aktuelt for dem å dekke kompetansebehovet gjennom å heve kompetansen til dagens ansatte, dernest gjennom nyansettelser.
Totalt har 574 av NHO Innlandets medlemsbedrifter besvart undersøkelsen. Flest av NHO Innlandets bedrifter melder at de har størst behov for kompetanse med utdanningsnivåene yrkesfag og fagskole. 6 av 10 bedrifter i Innlandet melder om behov for folk med yrkesfaglig videregående opplæring (64 % svarer at de i stor eller noen grad har behov for folk som har fullført videregående opplæring, også yrkesfag). 5 av 10 har behov for fagskoleutdannede (53 % svarer at de i stor eller noen grad har behov for fagskoleutdannede). 3 av 10 bedrifter melder om at de vil ha behov for å rekruttere personale med universitet/høyskole på bachelornivå (34 % svarer at de i stor eller noen grad har behov for bachelorutdannede). 2 av 10 bedrifter melder om at de vil ha behov for å rekruttere personale med universitet/høyskole på masternivå (24 % svarer at de i stor eller noen grad har behov for master utdannede).
- Det er en trend med en økende etterspørsel etter kompetanse på alle nivåer. Bare de siste to år har behovet for yrkesfaglig utdanning økt fra 61 til 64 %, fagskole utdanning har økt fra 50 til 53 %, universitet utdanning på bachelornivå har økt fra 30 til 34 %. Universitet utdanning på masternivå har økt fra 21 til 24 %. Når flere bedrifter melder om økt behov for kompetanse, kan det ha sammenheng med at flere bransjer opplever vekst og lysere utsikter. Det kan også reflektere at flere bedrifter er i en omstillingsfase, og at økt behov for kompetanse handler om et behov for fornyelse, og at de er nødt til å omstille seg mot nye krav, produkter, tjenester og markeder, sier Kristiansen.
- Det er også et tydelig signal når 6 av 10 bedrifter melder at de har et udekket kompetansebehov. Dette viser dette at det fortsatt er en stor mismatch mellom tilbud og behovet etter kompetanse på Innlandet. Mange bedrifter hevder også at de kunne økt produksjon og produktivitet hvis de fikk dekket kompetansebehovet, sier Kristiansen.
På Innlandet er det størst behov for yrkesfaglig utdanning innenfor teknikk og industriell produksjon (24 %), elektrofag (22%) deretter bygg og anleggsteknikk (21%). SSB anslår at vi med dagens gjennomføringsandel vil Norge mangle inntil 90.000 fagarbeidere i 2035. I forhold til vår andel av befolkningen vil Innlandet mangle mer enn 7.000 fagarbeidere. Kompetansebarometeret viser at særlig bransjene som har behov for fagarbeidere fra de tekniske fagene rammes. Kristiansen mener vi må fortsette å jobbe for at flere velger yrkesfag, og at flere må få kunnskap om alle muligheten yrkesfag gir.
- Det finnes mange spennende muligheter ved å velge yrkesfag. Hvis man vil utdanne seg videre kan man ta mesterbrev eller fagskole. I tillegg er det mange studier ved høyskoler og universitet har åpnet for søkere med fagbrev, sier Kristiansen.
NHOs medlemsbedrifter i regionen melder om at de vil ha behov for ingeniører. Elektroingeniør og byggingeniør er mest etterspurt (13 %) deretter maskiningeniør (12 %).
- Det må støttes opp under prosjekter og satsinger som fremmer interessen for realfag i skolen, som for eksempel tiltak i regi av Forskerfabrikken. NHO-prosjektet "Jenter og teknologi" har hatt stor suksess med å rekruttere jenter til teknologifag. NHO Innlandet vil også i 2018 jobbe målrettet for å rekruttere enda flere jenter til teknologifag, sier Kristiansen.
Kompetansebarometeret viser også at det er et stort behov for etter og videreutdanning.
Innenfor fagområdet håndverksfag er det 66 % etterspørsel, innenfor ingeniør og tekniske fag er det 56 % etterspørsel, mens det innenfor samfunnsfag, juridiske fag, økonomiske og administrative fag er det 34 % etterspørsel.